Coronatiden- en reise inn i det ukjente (30. april 2020)

The eminent president eller Dr Trump takes care of you.

Det har gått syv uker siden Norge stengte, og nå åpner landet langsomt. Men forventningene i Norge havnet i skyggen av desinfiserende midler fra the White House.  President Trump klarte å overgå seg selv da han svingte opp med klorin og ultrafiolett lys. En skarve virusepidemi er ingenting, den skyller vi bort, og i november er det over. Da er økonomien i gang igjen. Giftsentralene kom på banen og sendte ut advarsler. Drikk ikke blekemidler eller desinfeksjonsmidler, og injiser dem ikke. Advarslene var, og er nødvendige. Det har vært en økning i rapporter om inntak av rensemidler fra januar til mars 2020 på over 20 prosent i USA. Ikke nødvendigvis forårsaket av COVID-19 frykt, men det faller sammen i tid for råd om å vaske og desinfisere flater som mange mennesker tar i. Disse rådene tok presidenten på alvor og sendte videre til sine medisinske rådgivere. Som dette: https://www.youtube.com/watch?v=BalDN6iGYpE

President Trump kommer til å gå inn i historien som en «con man», en svindler, men han er ikke den første som har gitt dårlig funderte råd ved store sykdomsutbrudd.

Husker vi Tamiflu?

Neuraminidase hemmere, som oseltamivir (bl.a. Tamiflu) ble godkjent som et antiviralt middel av US Food and Drug Administration i 1999. Grunnlaget for vedtaket var en rekke randomiserte kontrollerte forsøk og meta-analyser som viste at det var effektivt og trygt.  Tamiflu ble markedsført av det sveitsiske firmaet Hofmann-La Roche, et gammelt farmasøytisk foretak. Det var også Roche som sto bak de fleste av forsøkene med dette medikamentet. I årene 2005 til 2009 anbefalte WHO, CDC og European Medicines Agency at oseltamivir skulle godkjennes som influensaprofylakse og tidlig behandling, og at det var nødvendig å bygge opp lager at dette medikamentet. Men etter hvert ble det reist tvil om medikamentet virkelig var effektivt.

 

I dag kalles historien en fiasko. Hva var det som hendte?

Det begynte med enkelte rapporter fra Japan om at barn som hadde fått oseltamivir oppførte seg annerledes allerede det første døgnet, og senere kom større studier som antydet at om lag halvparten av barna ble påvirket. Dette kunne ikke bekreftes i Storbritannia, men i Japan ble det lagt inn en advarsel om slike symptomer hos barn. Globalt ble det rapportert om hallusinasjoner og bevissthetstap. Flere studier og kontroverser fulgte, nå var også Cochrane Collaboration (et frittstående institutt som vurderer medisinsk kunnskap) på banen for å studere effekt og sikkerhet. De skrev flere rapporter og fram til 2009 hadde de ingen innsigelser. Det året henvendte en japansk pediater, Dr Hayashi seg til Cochrane Collaboration og påpekte at de i sine tidligere vurderinger ikke hadde gjort en selvstendig vurdering av det underliggende datamaterialet, og dette ledet til en ny analyse(1). Denne omfattet 20 randomiserte forsøk, åtte studier om komplikasjoner var upubliserte og ble ekskludert. Konklusjonen på rapporten i 2009 var at det var en viss effekt overfor influensa men at opplysninger om sjeldnere bivirkninger enten var av dårlig kvalitet eller underrapportert.  

Cochrane collaboration besluttet derfor å gå gjennom alle data fra de kliniske studiene på nytt. Det skulle vise seg å bli en meget langvarig historie.Teamet måtte påberope seg offentlighetsprinsipper for å få fram de søkte om. Blant annet hadde de godkjennende organene WHO, CDC,US FDA og EMA, og European center for disease prevention and control ikke hadde fått seg forelagt alle tilgjengelige data.

I april 2014 år ble den nye reviderte vurderingen offentliggjort. Her beskrev de hvordan de hadde søkt i elektroniske databaser, arkiver og direkte med produsentene for å få alle data (2). De ba også om studieprotokoller og rapporter, tusenvis av sider.  Alle forsøk var sponset av produsentene. Cochrane teamet påviste muligheter for systematiske feil og skjevheter i studiene og at opplysninger om bivirkninger var utelatt, men konkluderte med at oseltamivir og beslektede preparater har en liten ikke- spesifikk effekt på influensasykdommens varighet. Og at bruken øker risiko for kvalme, brekninger og psykiatriske symptomer. Teamet er tydelige med at den virus-spesifikke effekten som produsentene viser til ikke kan belegges med kliniske data.

 Hva viste egentlig Cochraneteamet?

Cochranerapporten peker på flere generelle forhold ved godkjenning av legemidler og stiller en rekke spørsmål som for eksempel hvordan det kunne ha seg at man ikke så noen nevropsykiatriske bivirkninger i forsøkene. Handlet det om statistisk styrke, eller var det noe som ble underslått?Hvordan skal studier som har et åpenbart folkehelseaspekt finansieres, hvem skal ha innsikten, for ikke å si oversikten?Hvem bestemmer når studien og oppfølgingen skal avsluttes?

Teamet peker også på at kontrollorganer som WHO, EMA, FDA, CDC i for liten grad har gått inn i studiene og at de dermed baserte sine vurderinger på studier av lav kvalitet.

“In other words, benefits had been overplayed, and harms had been underplayed in the reporting of the trials”.

Hva har dette med COVID-19 å gjøre?

Bare at i øyeblikket foregår det store forsøk med enorme økonomiske konsekvenser. Transparens, gjennomsyn og uavhengig kontroll er nødvendig for at vi ikke skal komme galt avsted. Remdesivir har blitt omtalt som medikamentet som leter etter en sykdom. Det er mulig COVID-19 er den sykdommen, men sporene fra Tamiflu skremmer. Roche tjente milliarder av dollar. Den økonomiske effekten har aldri blitt målt.

1.         Jefferson T, Jones M, Doshi P, Del Mar C. Neuraminidase inhibitors for preventing and treating influenza in healthy adults: systematic review and meta-analysis. BMJ. 2009;339:b5106.

2.         Jefferson T, Jones MA, Doshi P, Del Mar CB, Hama R, Thompson MJ, et al. Neuraminidase inhibitors for preventing and treating influenza in healthy adults and children. Cochrane Database Syst Rev. 2014(4):CD008965.

Utviklingen fra EUROMOMO om overskytende dødsfall

Uke 17 er tilgjengelig og viser en viss tilbakegang i overskytende dødsfall noe som må tolkes som en utflating i stigningen de siste par ukene. Går det mot bedre tider?

https://www.euromomo.eu/graphs-and-maps/

Konkurrerende dødsfall eller sykelighet

En kollega kontaktet meg for noen uker tilbake og fortalte at det var færre innleggelser for akutte hjerte- og karsykdommer nå i disse koronatider. Sykehuset var ikke på noen måte overbelastet, og ingen hadde blitt avvist eller sendt andre steder. Det var ganske enkelt færre

innleggelser. Omtrent samtidig kom en rapport fra Italia, publisert i New England Journal of Medicine som viste tilsvarende mønster.

https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMc2009166?query=RP

DOI: 10.1056/NEJMc2009166

Her viser man at det var en tydelig nedgang i slike innleggelser i nord Italia den første tiden av epidemien. Samtidig vet man at total dødelighet i området økte mer enn det som kunne forklares av COVID-19. Undersøkelsen peker på muligheten av at flere døde fordi de ikke tok kontakt med sykehusene, og understreker at befolkningen ikke må unnlate å søke om hjelp. Det er fortsatt et intakt helsevesen.