«Holiday Heart Syndrome”

Hvilken rolle spiller alkoholbruk når det gjelder risiko for atrieflimmer? I 1978 lanserte Ettinger og medarbeidere uttrykket «Holiday Heart Syndrome» etter at de hadde vist at en rekke pasienter med akutte rytmeforstyrrelser var individer som for øvrig var hjertefriske, men som konsumerte mer alkohol enn vanlig rett før anfallet. Dette opplevde de gjerne i løpet av søndag til tirsdag etter weekenden, eller ved høytider som jul og nyttår.  Disse pasientene var storforbrukere av alkohol, og man kunne egentlig ikke trekke andre konklusjoner enn at et ytterligere stort alkoholinntak økte risikoen for hjerterytmeforstyrrelser. Men om alkohol øker risikoen også for individer med lavere forbruk har vært usikkert.

Observasjonsstudier, er det til å stole på?

En rekke mennesker med atrieflimmer har aldri brukt alkohol, men flere studier viser en sammenheng mellom alkoholforbruk og atrieflimmer. Dette er såkalte observasjonsstudier og ikke forsøk der man tester om fravær av alkohol virkelig reduserer risikoen for flimmeranfall. Ved observasjonsstudier kan man ikke kontrollere for alle andre mulige faktorer som påvirker utfallet. Samtidig er behandlingsforsøk med alkohol ikke så enkle å gjennomføre, dermed fortsetter diskusjonen om det virkelig er en sammenheng og hvor grensen går for et risikabelt forbruk når det gjelder atrieflimmer. 

Et kontrollert randomisert alkoholforsøk

Derfor var det en liten sensasjon da Dr Aleksandr Voskoboinek fra Melbourne presenterte resultatene av et randomisert forsøk ved den siste konferansen i American College of Cardiology i mars i år (https://www.medscape.com/viewarticle/911692#vp_2). Dr Voskoboinek og hans gruppe hadde et utvalg på 679 flimmerpasienter og inviterte disse til et kontrollert forsøk der man skulle bli tilfeldig fordelt til ett års total avholdenhet eller fortsatt bruk av alkohol.  Men bare et fåtall var villige til å delta i forsøket og til slutt ble 140 pasienter fordelt til de to gruppene. Og forsøksperioden måtte reduseres til 6 måneder. Lenger var det ikke mulig å motivere deltakerne til å være avholdende. Alkoholbruken i den avholdende gruppe ble fulgt både ved egenrapportering og biologiske undersøkelser. Litt over 60 prosent klarte å være totalavholdende i seks måneder.  Resultatet var blant annet at gruppen som var uten alkohol i seks måneder gikk ned både i vekt og blodtrykk. Antall flimmerepisoder ble også redusert i den avholdende gruppen, og de hadde lengre flimmerfri perioder. Dr Voskoboinek presiserer at alkohol ikke er eneste årsak til flimmeranfall, men at man kan forsøke en avholdende periode for å se om dette kan bidra til færre anfall. Han legger til at  forsøket også viste at mange med en såkalt moderat alkoholforbruk og flimmer heller aksepterte sin tilstand enn gikk over til totalt avhold.

Se også:

1. Dag
   S. Thelle, Maja-Lisa Løchen. Kaotiske hjerter: atrieflimmer – en moderne
   epidemi (2010) Gyldendal akademisk.
2. Thelle DS. Et urolig hjerte Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121:
   3640 – 1.