Coronatiden- en reise inn i det ukjente. Dag 10 (22.03.2020)

13. mars skrev jeg følgende: Dag 1 er på hell. Siste notering i Sverige var 775 smittede mens Norge hadde kommet opp til 621 per 12.03.20 FHI. I dag, 10 dager senere har tallet for Sverige kommet opp i 1906, og Norge 1926, men dette endrer seg hele tiden. Viktigere er det at indikasjonen for å bli testet, eventuelt diagnostisert, varierer mellom landene og over tid. Dette gjør sammenligninger svært vanskelig. Dødelighet er sikrere, men også her kan forskjeller i hvordan man registrerer dødsårsaker påvirke resultatene. Per i dag er det sju dødsfall i Norge, og tjueen i Sverige. Det mest trolige er at de to landene følger hverandre, slik de nesten alltid gjør når det gjelder sykelighet og dødelighet.

 Det alle spør om er hvor lenge denne epidemien vil vare før det snur. For det snur en dag. Når tilstrekkelig mange er infisert og immune vil virus ikke lenger finne noen mottagelig vert i rimelig avstand. Da dør det. Tiden dit kan bli kort og brutal, eller lang, og til å leve med. Det var dette Boris Johnson ble konfrontert med da Imperial College i London presenterte sine analyser 17. mars. Figuren nedenfor oppsummerer resultatene.

Om man ikke gjør noe (svart kurve) vil epidemien nå sin topp i mai-juni, og en halv million mennesker vil omkomme. Moderate tiltak (gul kurve), det vil si råd om karantene til smittede og at eldre skal holde seg innendørs skyver kurven mot høyre, med topp i juli, og med halvparten så mange dødsfall. De mest drastiske tiltakene (blå kurve) med sosial avstand samt stengte puber og skoler demper økningen, men uten varig effekt fordi immuniteten ikke blir like stor.

Det siste fordi man må åpne samfunnet igjen, på et eller annet tidspunkt. Da kan smittespredningen øke fordi det fortsatt er mange mottagelige i befolkningen. Så hva mer kan man gjøre?

Her er en historie som lærere i epidemiologi ofte bruker når de møter studentene første gang.

«Ved en elvebredd er det mange mennesker som forsøker å redde livløse mennesker som driver nedover i elva. Folk gjør heltemodige anstrengelser og noen få klarer man å få liv i. Da er det en person som snur og går sin vei. Folk roper og ber ham komme tilbake. Han trengs ved redningsarbeidet. Han stopper så vidt, ser oppover langs elva og sier at det  er på tide å finne ut hva som er årsaken til at disse menneskene kommer drivende livløst nedover.»

Epidemiologer søker etter årsaker til sykdomsutbrudd og økt risiko for sykdom. I Sverige og Norge var det smittesporing i kjølvannet av de importerte coronapasientene som var det første tiltaket. Spor opp flest mulig og isoler dem. Innfør karantene, stopp tilførselen av smittestoff inn i befolkningen. En iransk leder sa at karantene var middelaldersk. Gjerne det, men svært effektivt om man får det til. Etter dette, nå når smitten blir mer ukontrollert må man sette inn folkehelsetiltak med restriksjoner og krav til enkeltmenneskene. Vi må endre våre levevaner. Hva mer bør gjøres? Overvåke smittesituasjonen i befolkningen ved å undersøke tilfeldige utvalg i tiden framover. Man må ikke undersøke hele befolkningen i denne omgang. Tilfeldige aldersstratifiserte utvalg vil gi oss tilstrekkelig informasjon til å kunne følge utviklingen. Samtidig følge andelen syke og døde.

Det ser ut som om utviklingen er mer stabil i Norge og Sverige i dag. Kanskje slipper vi billigere unna fordi vi tross all kritikk reagerte relativt hurtig når vi først forsto at det var alvor. Men vi vet ikke. Sporene fra Italia og Spania er skremmende.