Fra lungebetennelse hos kyllinger til negativ oljepris

På 1930-tallet dukket det opp en ukjent luftveissykdom blant kyllinger på en gård i Nord Dakota. Dødeligheten var høy. Mellom 40 og 90% av kyllingene omkom. Seks år senere hadde man isolert og dyrket viruset som forårsaket sykdommen. Og etter hvert ble andre beslektede varianter identifisert. Så langt var dette virus som holdt seg til dyr. Tjue år senere oppdaget den skotske virologen June Almeida ved St Thomas Hospital (der Boris Johnson ble behandlet) koronavirus hos forkjølete mennesker.  De fikk betegnelsene humant koronavirus 229E og OC43. Senere kom SARS-CoV, HCoV NL63, HKU1, MERS-CoV og nå SARS-CoV-2.  Navnet koronavirus fikk de i 1968 etter en artikkel i Nature der forskere påpekte hvordan virus’ utseende i et elektronmikroskop minnet om korona rund solen. De humane koronavirusvariantene gir i varierende grad opphav til luftveissykdom, og som vi vet også med dødelig utgang.

Og så et par tre måneder ut COVID-19 epidemien, med et virus som er direkte i slekt med kyllingviruset, blir oljeprisen negativ. De som kjøper olje, får med seg en håndfull dollar i tillegg. Henger dette sammen? I hvert fall i tid, og ut fra tanken om alle tings iboende djevelskap, og at forbruket av olje har falt langt under det som produsentene pumper ut på markedet, så vil jeg hevde at lungebetennelse hos kyllinger ligger bak dette bisarre fenomenet. Dette hadde ikke hendt om SARS-CoV-2 hadde holdt seg der det oppsto, i grensesnittet mellom fugler og flaggermus. Det var spranget over til mennesket som skapte problemene, frykten, nedstengningen og en epidemi som vi var sørgelig dårlig forberedt på. Og et uhåndterlig overskudd på olje.

Da flokk immunitet ble politisk ukorrekt

For et par dager siden rapporterte man fra Sverige at de første COVID-19 antistoff undersøkelsene viste at 11% av 100 friske blodgivere var positive, det vil si hadde gjennomgått smitte og svart med antistoffproduksjon. Et døgn senere er studien trukket tilbake. Studien var liten og utvalget fra svært selektivt, men om dette hadde vært riktig ville det bety at 2-300 000 stockholmere bar på antistoffer for noen uker siden. Men vi kan altså ikke stole på denne undersøkelsen, og er tilbake på startstreken når det gjelder hvor mange som har blitt infisert i et samfunn som det svenske. Samtidig presenterer Folkhälsomyndigheten en beregning som antyder at 600 000 stockholmere kommer til å være smittet i mai, med andre kanskje ikke så helt utenfor den lille men noe skjeve antistoffstudien. Uansett, det ser ut som Sverige (les Stockholm) har en langt større andel smittede enn de 2-3 % WHO opererer med (Guardian 20.04.2020). Og WHO presiserer at det er langt igjen til flokk immunitet. Men om de svenske resultatene er troverdige så betyr dette at mellom 40 og 60% vil være immune (i hvert fall for en tid framover) noen uker ut i mai. Trolig vil det bety at epidemien vil begynne å gå tilbake i den delen av det svenske samfunnet.

 I så fall har infeksjonen i seg selv påført landet immunitet, og her begynner diskusjonen.

Andelen individer i en befolkning som må være immune (enten ved vaksinasjon eller etter en infeksjon) for å hindre videre smittespredning kan beregnes med formelen (1-1/ Ro). Ro står for reproduksjonstallet eller «basic reproduction number» og er en matematisk størrelse som sier hvor mange individer en smittet person vil spre sykdommen til i en mottagelig befolkning. Det avhenger av befolkningens sammensetning, atferd og hvor lenge individet kan smitte.

Andelen som må være immune kalles flokk immunitets terskel eller «herd immunity threshold» (HIT). I seg selv et teoretisk tall, men spørsmålet er hvordan man oppnår dette. Ved vaksinasjon er dette etisk lite problematisk, men hva med å la infeksjonen få gå sitt eget løp? Er de svenske dødstallene prisen for å gå mot flokkimmunitet? Hittil er det registrert over 2000 dødsfall, hvorav vel to tredjedeler i Stockholm. Epidemien vil fortsatt ta liv selv om tallene flater ut etter hvert, og det er her det etiske dilemmaet blir påtrengende.

I EUROMOMO for uke 15 har Sverige en overskytende dødsrate (alle dødsårsaker), og skiller seg fra resten av Norden, men bedre enn en rekke andre europeiske land. Se kartet nedenfor.

Må et par tusen til dø i Stockholm for at befolkningen skal komme raskere til immunitet, eller er den langsommere utviklingen i de andre nordiske landene, med økt risiko for utbrudd i tiden framover en mer akseptabel vei? I Storbritannia har flokkimmunitet blitt et skjellsord. Hva blir det i Sverige?

•