Korsang, øvelser og Covid-19

Synkrone sangere

Å synge i kor er blant de mest populære fritidsaktiviteter i de nordiske landene. I Norge synger 5,3 prosent av befolkningen i kor, og Norges korforbund anslår at 50 000 nordmenn synger i kor en gang i uka. Korsang er åpenbart en attraktiv aktivitet, og dessuten sundt. Altså rent kroppslig i tillegg til det psykiske velvære. Skriveren av disse linjene er spesielt interessert i hjertehelse, og tyr derfor til følgende for å få støtte for denne påstanden. I en artikkel fra 2013 skriver Vickhoff og medarbeidere om hvordan sang påvirker respirasjonen og dermed også hjerterytmen. Hjertefrekvensen varierer med respirasjonen, sang forlenger respirasjonen, det vil si gjør den langsommere. Dermed øker det å synge variasjonen i hjertefrekvensen, som på engelsk kalles Respiratory sinus arrhythmia (RSA). Nettopp økt RSA er et tegn på god hjertehelse. Sangere som synger unisont får etter hvert et felles mønster når det gjelder variasjonen i respirasjon og hjertefrekvens. Ikke merkelig at man kjenner samhørighet og savn når man ikke får komme seg på øvelser.

Men sang er ikke ufarlig i koronatider. Den 17. mars 2020 rapporterte en folkehelseansvarlig i Skagit County, Washington, om at en rekke medlemmer i et kor med 122 sangere ble syke etter en korøvelse en uke tidligere (Hammer et al. 2020).  Etter hvert økte tallet med med positive SARS-CoV-2 virus til 25 personer, og nå begynte man å intervjue samtlige 122 kormedlemmer. Av disse hadde 78 vært med på øvelse uken før, 3. mars, og 61 av disse var med på korøvelsen 10. mars. En av de 61 som deltok på øvelsen 10.mars hadde hatt symptomer fra 7. mars. I alt ble 53 tilfeller identifisert som syke med 33 bekreftede og 20 sannsynlig smittede. Det ga en sekundær infeksjonsrate (attack rate) på 53.3% blant bekreftede tilfeller og 86.7% totalt.

Deltakerne fikk symptomer fra 1 til 12 dager etter øvelsen, med en mediantid på 3 dager. Tre av de syke ble innlagt og to omkom. Opphopning av syke som hadde deltatt på øvelse 10. mars gjorde at man konkluderte med at en person som hadde fått symptomer allerede 7. mars, men som deltok på øvelsen hadde startet epidemien i dette koret. Kormedlemmene hadde alle fått instrukser om ikke å delta om de hadde symptomer, og mente de hadde tatt hensyn under øvelsen som varte fra 18.30 til 21.00, men flere hadde kommet tidligere og organisert sitteplassene i lokalet.

Sangerne satt til dels ved siden av hverandre, men det var ikke lagt opp til noen form for smittevern under øvelsen. Det ble servert frukt og snacks i pausen, men man rapporterte ikke noen form for fysisk kontakt. Øvelsen var delt opp i en felles sesjon og to sesjoner med mindre grupper i to rom.

Lea Hamner som var ansvarlig for smittesporingen i Skagit county, ble intervjuet om utbruddet i mars i fjor. Da sa hun følgende:

«This particular incident was one of the first strong pieces of evidence that there could be airborne transmission [of COVID-19],»

“If COVID-19 wasn’t spreading through the air, it just seems mathematically impossible — after you stare at it for a long time and wrestle with it — that you would have 52 people get sick all at once.»

Siden april i fjor har Skagit Valley Chorale holdt sine ukentlige øvelser på Zoom, men planlegger oppstart med vanlig fremmøte en gang til høsten. Men dette er ikke uten konflikter, flere av sangerne har vært helt tydelige på at de vil at alle som møter til øvelse skal kunne vise fram et vaksinasjonsbevis. Samtidig er det andre som sier at vaksinasjon skal være en personlig sak og at koret ikke skal kunne tvinge dem. Her er siste ordet ikke sagt ennå.

Dråper og aerosoler

COVID-19 smittes ved innånding og kontakt. Man har antatt at innånding på 1-2 meters avstand fra en infeksiøs person er tilstrekkelig til å kunne være smittsomt, men diskusjonen har gått om hvor lenge dråpene kunne holde seg flytende i luften før de falt ned. Spesielt er dette interessant når det gjelder sang og innendørsmiljøer. Man har skilt mellom dråpesmitte og luftbåren smitte, men det handler om et kontinuum mer enn et tydelig skille. Australske forskere har undersøkt hva som hender med utåndete partikler under sang, hvor lenge de holder seg flytende og hvor langt de sprer seg (Bahl et al. 2021). De visualiserte luftstrømmen og partiklene hos sangere ved å bruke en LED lyskilde og et høyhastighetskamera. Sangeren ble bedt om å synge skalaen etter Do-Re-Mi (Solfeggio). Tonene «do», «fa», «si»», hadde høyest hastighet. Forskerne kunne blant annet vise at ca 75% av dråpene beveget seg langsommere enn 0,5 m/s, og i alle retninger, noe som betyr at de fulgte luftstrømmene i rommet. Det tok med andre ord tid før de falt ned på gulvet.

Både ventilasjon og hvor lenge man synger har vært diskutert når det gjelder korsang og Covid-19 smitte, og fortsatt er korsang en smittespredende situasjon. Med høsten kommer en økende smittefrekvens. Det betyr at korsangere må opprettholde et aktivt smittevern, og vaksinasjon er et minimumskrav.

Prateek Bahl, Charitha de Silva, Shovon Bhattacharjee, Haley Stone, Con Doolan, Abrar Ahmad Chughtai, C Raina MacIntyre, Droplets and Aerosols Generated by Singing and the Risk of Coronavirus Disease 2019 for Choirs, Clinical Infectious Diseases, Volume 72, Issue 10, 15 May 2021, Pages e639–e641, https://doi.org/10.1093/cid/ciaa1241