Vi vil ikke bedras!

Eller når redaktører og forfattere settes på prøve.

Predatory journals, paper mill journals, tortured phrases and retraction watch.

For en tid tilbake dumpet det ned en tilsynelatende hyggelig melding fra en kollega. Vi hadde et manuskript på gang, og nå hadde kollegaen fått følgende e-post fra redaktøren:

“I have just checked our website and see that your manuscript was accepted for publication. It’s a remarkable contribution, therefore no major remarks. 

If you could please proofread the manuscript, for any last minute updates, typos or corrections, and resubmit in docx format. If payment of the publication fee can be made within the next few days, we will manage to send the article to our copyeditors and schedule it for publication in time for our next issue. 

You should shortly receive an invoice for the publication fee in a separate email. You can find our bank information on it, should you decide to proceed with a wire transfer payment.

Check payment is also among our payment options. It should be made out to ……Find the address below : …”

Forresten var fakturen allerede sendt til min kollega.

Jeg reagerte på at det ikke var noen kritiske bemerkninger, hadde artikkelen i det hele tatt vært hos en referee? Mistanken om at dette ikke var et spesielt seriøst tidsskrift dukket opp.

Editorial board

På hjemmesiden fant jeg en editorial board, men verken google scholar eller pubmed styrket gruppens akademiske status. Redaksjonen var svært heterogen, og besto av klinikere og basalforskere, samt noen fra industrien, men uten synderlig akademisk status.  «Senior editor» hadde ikke en eneste registrert publikasjon på pubmed. Nå skal man ikke skue hunden på pubmed, men mistanken om at min kollega hadde sendt artikkelen til en «predatory journal» var sterk. En av redaktørene hadde oppgitt Feinberg Medical School Northwestern (Illinois) som arbeidsplass, men et søk på denne institusjonens side fant ikke navnet. Tidligere artikler viste mye uspesifikk synsing.  

Redaksjonen holdt til i Washington DC inneklemt mellom en frisørsalong og pizzeria, i et ikke altfor snobbete strøk. Google map antydet at dette nærmest var  « a hole in the wall office»[DST1] .  Og nå økte mistanken om at vi sto overfor en «predatory journal».

Predatory journals

 Predatory journals er en del av vitenskapens bakgård, der det egentlig ikke handler om vitenskap, men lettjente penger. Begrepet dukket opp på en blogg som bibliotekaren Jeffrey Beall ved Auraria Library, University of Colorado Denver, hadde ansvaret for. Han listet opp en rekke «open access» tidsskrifter som han mente ikke holdt tilstrekkelig vitenskapelig standard. Beall har senere blitt kritisert for ikke å ha gitt tydelige kriterier for hvorfor tidsskriftene havnet på hans list, og etter flere protester har bloggen blitt stengt.

Saken rundt Beall har fått mye publisitet, se for eksempel:

 doi: 10.21037/amj.2017.06.14, Caution with the continued use of Jeffrey Beall’s open access “predatory” list. Men diskusjonen har ikke redusert problemet med useriøse tidsskrifter, og begrepet fortjener oppmerksomhet.

En beskrivelse av aktiviteten er følgende:

Predatory journals (beklager at jeg ikke har en bedre norsk betegnelse) fanger lett opp uerfarne forskere. Tidsskriftene presenterer seg i smigrende ordelag, og gir inntrykk av god service og rask publisering.

“Predatory journals and publicists prioritize self-interest at the expense of scholarship and are characterized by false or misleading information, deviation from best editorial and publication practices, a lack of transparency, and/or the use of aggressive and indiscriminate solicitation practices.”

Papirkverner eller paper mills

De lever nesten i symbiose med såkalte papirkverner eller «paper mills», utgivere som produserer vitenskapelige artikler og selger til forfattere som dermed kjøper seg forfatterskap. Artiklene kan være plagiater eller rene nyskapninger uten rot i aktiv forskning. Forskerkarrier bygger på publikasjoner, «publish or perish», og det er deler av verden der falsknerier er mer eller mindre akseptert.

Ansvaret for å oppdage og luke ut forskningsjuks og falske artikler ligger på redaktørene, granskerne og ikke minst, leserne.

Man kan lete etter indikatorer på arbeider som stammer fra papirkverner, eller en kombinasjon av faktorer. Et eksempel er bruk av ord og uttrykk som nesten ligger opp til akseptert terminologi innen fagfeltet. Det er her begrepet «tortured phrases» kommer inn. Det stammer fra en gruppe fysikere som hadde reagert over språkbruken i den del artikler. Som eksempel tok de fram: counterfeit intelligence, profound neural organization, og collosal information, ord som tilsvarte etablerte begreper som artificial intelligence, deep neural network og big data. (doi: https://doi.org/10.1038/d41586-021-02134-0). De gikk videre og forsto at dette var automatiske oversettelser i forsøk på å skjule plagierte artikler. Nedenfor er en tabell over typiske termer innen datavitenskap hentet fra denne artikkelen.

---

Scientific term		Tortured phrase
Big data		Colossal information
Artificial intelligence		Counterfeit consciousness
Deep neural network		Profound neural organization
Remaining energy		Leftover vitality
Cloud computing		Haze figuring
Signal to noise		Flag to commotion
Random value		Irregular esteem

 [DST1]

Problemet med plagiater, fusk og masseproduksjon, eller vitenskapens troll om man vil, er gjenstand for mye oppmerksomhet, og artikler blir trukket tilbake. Men dette er en langvarig og tung prosess som ikke gir mye heder og ære til de som starter oppgaven. Likevel, oppmerksomhet på ordbruk, referanselister og lynrask publisering kan være med å luke ut ukulturen. Mer systematisk screening finner man for eksempel i Problematic Paper Screener.

PS

For øvrig ble vår artikkel publisert. Etter en meget omfattende revisjon etter råd fra kloke og lesekyndige reviewers. I et aktverdig tidsskrift.