«Det er et par døgn etter at Sverige annonserte ytterligere restriksjoner og anbefalinger. Fra julaften kl 20.00 er det ikke lov å servere alkohol på restauranter eller barer, og når det serveres, bare til grupper på opptil fire personer. Det anbefales munnbind på kollektive reiser fra 7. januar. I rushtiden.  Elever på videregående fortsetter sin undervisning hjemme. Mens alle andre bes om å holde seg i ro.»

Sitatet er fra denne bloggen for et år siden. Da var Sverige på vei mot 3000 innlagte pasienter med Covid-19, mens Norge hadde 140. Samtidig var smittetallene 8 ganger høyere i Sverige, selv når folketallet var tatt i betraktning. Tiltakene som er listet opp ovenfor kom som en overraskelse på svenskene for et år siden. Bare noen måneder tidligere hadde en kjent kulturjournalisert gledet seg over hvor meget lettere det var å leve i Sverige enn i Norge. Men så kom høsten 2020, og med påfølgende vinter. Om det er noe som har karakterisert denne pandemien så er det svingninger.

Igjen er situasjonen annerledes. Nå opererer Sverige med under en tredjedel av Norges tall når det gjelder smitte, og lavere antall innlagte. Dette går selvsagt ikke upåaktet hen i Svensk presse. Overskrifter som « Nytt dystert coronarekord i Norge», » Smittan ökar snabbt i Norge», » Norges Frode Forland: Sverige har ett bättre skydd», dukker opp i main stream media, samtidig som det manes til en viss forsiktighet om hvordan utviklingen skal tolkes. En mulig forklaring er at andelen smittede og vaksinerte er større i Sverige, og dermed skulle tenkes gi en større beskyttelse. Men det kan også være at Sverige ligger etter i utviklingen.

Dagens tall fra Platz.se er 495 innlagte med Covid-19 i Sverige i dag. Tallet reflekterer smittenivået for en uke eller to tilbake, og kurven er oppadstigende. Om den kommer til å fortsette eller avta, vet ingen av oss. Men er det en forsinkelse mellom Sverige og nabolandene, så kommer belastningen til øke her også. Figuren nedenfor er hentet fra VG.no i dag. den viser andelen innlagte for covid-19 per dag/100 000 innbygger i de nordiske landene. Vi ser at Sverige har ligget lavest i de tre siste månedene, men fra begynnelsen av desember har det vært en tydelig økning som har blitt brattere de siste par dagene.

Varsleren som døde av Covid-19

For snart to år siden varslet den 33 år gamle øyelegen Li Wenliang om en ny lungesykdom. Det var i slutten av desember 2019 at han la ut en melding på Weibo om en opphopning av SARS-liknende lungesykdomstilfeller. Meldingen spredte seg og han forsto snart at han kunne bli anklaget for å komme med falske kommentarer og å forstyrre offentlig orden. Bare noen uker senere døde han i av Covid-19 på sentralsykehuset i Wuhan. Historien sier at han ble smittet av en asymptomatisk bærer, en av hans egne pasienter. Deretter fikk han feber, hoste, og lungsymptomer. I Kina regner mange ham som en helt og martyr som varslet, mens myndighetene egentlig ville stoppe ham.

Det greske alfabetet

Omikron (O) er den femtende bokstaven i det greske alfabetet. Vi har under Covid-19 pandemien blitt kjent med alfa, beta, delta, og gamma, alle varianter av SARS-CoV-2 i coronafamilien, VOC eller variant of concern som de kalles av ECDC (European Centre of Disease Control) og WHO. Andre grupper er variant of interest og variant under monitoring. Hver uker offentliggjør ECDC en rapport of situasjonen når det gjelder hvilke varianter som dominerer og epidemiens utvikling. Delta dominerte fram til 25. november i år. Da offentliggjorde forskere i Sør Afrika at de hadde påvist en mutert variant av SARS-CoV-2. Verden reagerte lynsnart og stengte eller påla reiserestriksjoner fra Sør Afrika. Årsaken til denne alarmerende reaksjonen var at B.1.1.529 varianten hadde mer enn 30 forandringer i «tagg»-proteinet. Det er dette proteinet som gjør virus i stand til å ta erobre cellenes metabolske apparat, og målet for vaksinasjonene. Den første rapporten antydet at varianten var langt mer smittsom. Varianten, som fikk Omicron navnet, ble oppdaget ved sekvensering av data fra Botswana. Den var årsak til en rask økning i infeksjonene i Gauteng provinsen der Johannesburg ligger, og spesielt i skoler og blant yngre mennesker. I løpet av de knappe tre ukene siden Omicron ble kjent for omverden har den påvirket finans, børser, flytrafikk, og politikk. Kanskje tydeligst i Storbritannia der Boris Johnson har fått store deler av sitt eget parti mot seg når han vil innføre strengere tiltak mot de økende smittetallene og belastningen på National Health Service. Selv om det ikke er Omicron som dominerer smitteutbredningen foreløpig, men den kommer.

Vaksinepass

Det er kravet om vaksinasjonspass som splitter de konservative i støtten til Boris Johnson, pluss en del andre gamle synder som kommer tilbake som bomeranger. Så langt vet vi at Omicron smitter raskere, men at sykeligheten, eller rettere forekomsten av alvorligere sykdom er lavere enn med de andre variantene. Det er usikkert om dette handler om at de fleste som inngår studiene er yngre mennesker, eller om det varianten virkelig gir mildere sykdom. Er det da rimelig å kreve vaksinepass ved offentlige tilstelninger? Hvor langt griper slike pass inn i folks integritet? Vaksinepass ble innført i Sverige uten at Statens medicinsk-etiske råd ble spurt om deres mening. Spørsmålet om vaksinepass, og ikke minst påbud om vaksineringen, setter tilliten mellom befolkning og myndigheter på prøve. Samfunnskontrakten, avtalen mellom makthavere og befolkning, er basert på gjensidig tillit. Snart to år inn i pandemien med råd, anbefalinger, påbud, forbud og sanksjoner, gjør at man må sette skadevirkninger av tiltakene opp mot smittespredning, effekt på sykelighet, og belastning av helsevesenet. Vaksinering er bærebjelken, men å beskytte mot smitte må ikke glemmes. Livet kan fortsatt ikke leves prepandemisk, hvor meget man enn ønsker det.

Smittespredning

Norge velger nå strenge tiltak rettet mot serveringssteder, kulturliv, skoler og møtevirksomhet. Man oppfordrer til avstand, og bruk av munnbind. Det er ikke for sent, men det hadde kunnet komme tidligere. Og burde trolig være strengere. Det var tegn på at infeksjonen ville tilta i høst, mange advarte. Med større spredning blant barn og yngre ville det gå oppover i aldersklassene, så lenge det fortsatt fantes et uvaksinert segment i befolkningen. Men hvor farlig er Omikron? Det viktigste er spredningshastigheten. Doblingshastigheten, altså tiden det tar for virus å doble sin prevalens, ligger mellom to og tre dager. I Norge rapporterer Folkehelseinstituttet i dag at det i løpet av uke 47-50 (inneværende uke) ble påvist 1498 Omikron tilfeller i Norge. Det er åpenbart et minimum, trolig er tallet betydelig høyere. Men om vi går ut fra 1500, dobler hver tredje dag, så skulle tallet gå opp til nærmere 50 000 ved årskiftet. Om vi ikke kan bremse utviklingen. Dette er meget konservative anslag, men økningen er eksponentiell. Figuren nedenfor viser spredning i London for hhv delta og Omikron i høst og noe dager inn i desember.

Vi vet ikke hvor meget dette kommer til å belaste helsevesenet, men den røde linjen beveger seg raskere enn noen av de andre variantene vi hittil har blitt eksponert for. Det er sannsynlig at Omicron er mindre farlig for enkeltmennesket, men for samfunnet kan dette bli katastrofalt om vi ikke klarer å hindre spredningen.