27. november 2020
For litt over en måned siden, 22. oktober, hevet den svenske Folkhälsomyndigheten de spesielle anbefalingene man hadde gitt befolkningen på 70 år og eldre, eller 70+ som de ble hetende. Nå skulle man kunne omgås med andre som resten av befolkningen. Tiltaket ble sett på som en lettelse av mange, men også møtt med en viss uro. I Uppsala hadde man bare tre dager tidligere satt i verk strengere tiltak. På dette tidspunktet lå Sverige over både Norge og Danmark når det gjaldt smittetall, men mer urovekkende var kanskje at innleggelser med covid-19 diagnosen var over dobbelt så høy som i Danmark, og seks ganger høyere enn Norge.
I dagene som fulgte steg både smittekurvene og antall innleggelser, og 27. oktober begynte FHM å anbefale strengere råd i flere utvalgte fylker. I dag gjelder disse rådene i praksis hele landet.
22. november holdt statsminister Stefan Löfven tale til nasjonen. Det var andre gang under denne pandemien Det er ikke ofte statsministeren taler til nasjonen i Sverige. Nå var det alvor. Det så mørkt ut. Alle må gjøre mer.
Nedenfor er en kurve som viser utviklingen når det gjelder innleggelser per 100 000 innbyggere for Covid-19 ved sykehus i Norden fra midten av mars til i dag (kilde:VG.no, 27.11.20).
Innleggelser reflekterer smittespredningen ca tre uker tidligere. Med andre ord burde det vært satt i verk tiltak i slutten av september eller begynnelsen oktober om man skulle hindret denne utviklingen. Ville det vært mulig? På det tidspunktet var kurven over nye smittede på vei oppover for Sveriges vedkommende, men Danmark var brattere. I begynnelsen av september spanderte både Aftonbladet og Dagens Nyheter spalteplass på økningen i Danmark og Norge, og 22. september meldte TV4 at den danske smittebølgen for «i väg». At den svenske kurven med andel smittede hadde holdt seg over de andre nordiske landene gjennom hele sommeren var ingen stor sak. Man trodde at nå skulle Sverige få lønn for innsatsen i vår.
Sannsynligvis ville det ikke vært mulig å få politisk gjennomslag for strengere tiltak i september. Da så folk for seg større frihet og lettelser for de eldre. Det var i Danmark og Norge at smittetallene økte.
Nå er det restriksjoner i hele Norden, og i resten av Europa. Landene følger hverandre i utvikling, noe foran, noen etter. I Danmark og Norge har kurvene flatet ut, kurven for Sverige stiger brattere, og nå kommer også økningen i dødsfall. Igjen er det eldreomsorgen som rammes hardest, i alle landene.
Litt om munnbind
Jeg skal ikke gå inn på alt som er ulikt når det gjelder strategien i de nordiske landene, men utover høsten har diskusjonen om ansiktsmasker tatt ny fart. 14. august kom norske myndigheter med påbud om munnbind ved offentlig transport der det ikke var mulig å holde minst en meters avstand. Vel en måned senere oppdaterte man tiltakene spesielt for Oslo og Bergen samtidig som man presiserte at dette ikke var erstatning for andre tiltak (https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nye-nasjonale-innstramminger/id2776995/). Danskene satte inn tilsvarende påbud. Det samme gjorde Finland 13. august (https://thl.fi/en/web/thlfi-en/-/thl-recommends-face-masks-to-protect-others-hand-washing-and-safe-distances-are-the-most-important-means-to-prevent-coronavirus-infections). De la også inn muligheter til skattefradrag for utgifter til masker om ikke arbeidsgivere påtok seg ansvaret. Om munnbind eller ei har hatt noe å si for utviklingen i de forskjellige landene er umulig å avgjøre, og kanskje får vi aldri et svar. I rettferdighetens navn må det sies at myndighetene i Sverige har presisert at det ikke er forbudt å bruke munnbind.
Hva hender med andre sykdommer under Covid-19 pandemien?
Incidence of acute coronary syndrome during national lock-down: insights from nationwide data during the coronavirus disease 2019 (COVID-19) pandemic doi: 10.1016/j.ahj.2020.11.004.
Hvordan går det med innleggelser for akutt koronar syndrom (ACS, eller hjerteinfarkt) under perioder med nedstengning (lock-downs)? Danmark ble satt i lock-down den 11. mars 2020. Ved å bruke data fra det nasjonale registeret kunne man beregne ukentlige insidensrater for ACS innleggelser i tidsperiodene 1. januar – 7. mai for 2017-19, og 1. januar-6. mai 2020.
Figuren nedenfor viser hvordan ble under den første delen av pandemien.
I den første perioden (2017-2019) ble det innlagt 8204 pasienter hvorav 34,6% var kvinner, og medianalder 68.3 år. For tilsvarende periode i 2020 var antallet 2577, hvorav 34% var kvinner, og medianalder 68,5 år. Det var ingen åpenbar forskjell i insidensratene for ukene 1-9 (1. januar til 4. mars) når man sammenliknet 2017-2019 med 2020. I 2020 var insidensrateratio (IRR- den relative forskjellen mellom ratene) for uke 10 (5-11 mars) og 11 (12-18 mars) henholdsvis 0,71 (95% CI: 0,58-0,87) og 0,68 (95% CI:0,56-0,84). For ukene 15-18 fant man ingen tydelig forskjeller. Insidensfallet under nedstengningen var i første rekke forårsaket av færre innleggelser av menn på 60 år eller eldre. I den danske artikkelen diskuterer man om reduksjonen er uttrykk for at pasienter vegrer seg for å oppsøke helsevesenet, spesielt fordi tilsvarende funn er gjort både i USA og Italia under Covid-19 pandemien. Samtidig kan man ikke utelukke at plutselige forandringer i kontaktmuligheter og redusert sosial aktivitet kan påvirke faktorer som utløser et ACS.
Man kan få en viss støtte for dette ved å se på den preliminære dødsårsaksstatistikken for hjerte- og karsykdommer i Norge i perioden mars-mai 2020 sammenliknet med 2014-2018. (https://www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/dodsarsaksregisteret/forelopige-tall-for-dodsarsaker-i-perioden-mars-til-mai-2020/)
Figuren viser dødsratene (per 100 000). Dødeligheten av både hjerteinfarkt og hjerneslag gikk ned fra fra 2014 til 2018. Deretter synes hjerneslag å bli liggende på nivået fra 2018, mens hjertesykdommer ble ytterligere redusert. Det er viktig å presisere at dette er meget preliminære data, men funnene må analyseres videre. Det kan ikke utelukkes at en del av tiltakene under covid-19 perioden har bivirkninger av det mer positive slaget.
Dags blogg om helse, forskning og samfunn 