(24. oktober, 2020)

 Hurtigruta, DS Sigurd Jarl og Covid-19

 

 

 DS Sigurd Jarl

25. januar 1945 gikk jeg ombord i DS Sigurd Jarl. At jeg gikk selv er lite trolig, ble sikkert båret på mors arm. Vi hadde ligget, sittet og halvsovet i vestibylen på Grand hotell i Bodø natten før. Det var ingen trivelig opplevelse etter å ha reist fra Oslo med tog til Fauske, og så buss derfra til Bodø. Skulle egentlig ta bussen videre til Tromsø, men det gikk ikke, dermed ble det hurtigruta.  Det var en herlig båt med god forpleining, skrev mor i dagboken.  Og torsdag 25. januar 1945 kunne vi altså bli tatt hånd om etter fem døgn på reisefot.

DS Sigurd Jarl ble bygget i 1942 i Fredrikstad, og gikk i hurtigrutetrafikk fra juli samme år, men bare fire måneder senere tok tyskerne det, og brukte det til velferdsskip. I 1944 ble skipet levert tilbake til rederiet, Nordenfjelske Dampskibsselskab.

Jeg husker ikke annet enn at jeg lærte å si at «det er kakerlakker på stæsjen», at vi kom oss til Tromsø og flyttet inn i Petersborggata. Men det er en annen historie.

Hva dette har med coronatiden å gjøre? Dessverre for meget. For meg har hurtigruta vært et transportmiddel som inngjøt tillit, respekt og ikke så lite beundring i løpet av den tredjedelen av livet jeg bodde i Nord Norge. Kystens riksvei nr. 1, trofast og livsviktig for kystfolket fra Bergen til Kirkenes, og dermed for hele landet. Derfor var Covid-19 utbruddet ombord på MS Roald Amundsen i juli i år, og senere klumsete håndtering en skuffelse. Petter Stordalen ba det norske folk om unnskyldning, Trygve Hegnar var stille lenge (for uvanlighetens skyld), og mente til slutt at dette ikke var noen skandale. Men da skipet kom til Tromsø ville rederiet ikke ha ambulanser på kaia. Det ville vekke oppsikt, her gjaldt det å holde Covid-19 utbruddet under dekk, i hvert fall ikke flagge med karanteneflagg. Så ble selvsagt alt rullet opp. Og var en skandale.

Kommunelegen tok et formidabelt grep.  Hurtigruta lå med slagside i opinionen.Nå var ikke dette det første cruiseskipet med covid-19 utbrudd, men både hemmeligholdelse og behandling av det filippinske mannskapet talte rederiet til lite ære. Og jeg var en illusjon fattigere.

 

Fra en fredelig sommer til mørkere tider

I kjølvannet av hurtigruta lå i hvert fall 71 personer med Covid-19 smitte, 17 var passasjerer og 42 tilhørte mannskapet. Men det skulle bli mange utbrudd utover sensommeren og høsten. Grenseåpninger mot Sverige, religiøse møter, bryllup og begravelser, studentfester og bussreiser bidro til utbrudd. I forbindelse med en mye omtalt busstur for pensjonister peker Folkehelseinstituttet på at man identifiserte en genetisk undergruppe av koronaviruset. Den har en mutasjon i et viktig område i overflateproteinet og kan være noe mer smittsom og kan har bidratt til økt smittespredning av viruset fra turistbussen. Lenken viser hvordan smitten spredde seg i sporet etter bussen.

https://www.vg.no/spesial/2020/smittebussen/?utm_source=vgfront&utm_content=row-1

Under sommeren lå de nordiske landene ganske stabilt med relativt lave smittetall. (Se figuren nedenfor). Sverige var oftest over de andre, men i begynnelsen av august slo svensk tabloidpresse fast at nå var det verre i Oslo enn i de svenske røde områdene.  I slutten av august gikk Danmark og senere Island opp i ledningen og nå begynte også tallene å stige i Sverige og Estland. Det var noe langsommere utvikling i Finland og Norge, men i hele september steg smittefrekvensen i Norden. Spesielt gikk det fort i Danmark og Island.

(Markku Peltonen with permission)

Kurvene er ikke helt ulike det som skjer i andre steder i Europa, men foreløpig hadde man ikke sett den samme dramatiske økning i innleggelser slik det har blitt i Belgia, Spania Frankrike, Tsjekkia og Storbritannia. Men nå i slutten av oktober rapporterer både Uppsala og Gøteborg økt antall innlagte pasienter i løpet av den siste uka. I Danmark var det flere døde per 100 000 innbyggere enn i de andre nordiske landene i løpet av uke 40-41. Dette er signaler om hva som måtte komme i løpet av de neste ukene i resten av Norden. Figuren nedenfor viser innleggelser på sykehus til 24. oktober i år.

Økningen i innleggelser i oktober reflekterer smittespredningen i september og forteller oss at SARS-CoV-2 har fått sjansen til å finne nye verter. På tre uker doblet antallet innlagte covid-19 pasienter seg i Sverige. Og som nevnt økte dødeligheten i Danmark. Pandemien er ikke over.

 

Alder, demens og Covid-19

I en debattartikkel i svenske Aftonbladet 21. mars i år skrev en rekke forskere om hva som kunne hende om man ikke satte inn ressurser for å beskytte de eldre og skrøpelig som eldreomsorgen skulle ta seg av. De kritiserte at Folkhälsomyndigheten la så stor vekt på de over 70, en gruppe som samlet sett var friskere enn tidligere. Man brydde seg mindre om dem som virkelig var i faresonen, de gamle og skjøre i eldreomsorgen. En av forskerne, professor Ingmar Skoog ved Sahlgrenska Akademin i Göteborg, sier at ingen brydde seg om advarslene, og i ettertid (bare uker etterpå) grasserte sykdommen på eldreinstitusjonene.  Ingmar Skoog sier rett ut at ingen er interessert i gamle og demenssyke, og at ingen vil snakke om at demens er en av de viktigste faktorene som bidrar til død i Covid-19. Han peker også på at det er myndighetenes håndtering av epidemien har bidratt til den aldersdiskriminering som man har forsøkt å demme opp mot gjennom flere år. Dette er ikke spesielt for Sverige.  Mønsteret med at eldre, personer med demens, og sosialt utsatte grupper dominerer på dødsstatistikken, har vi sett i alle land. Nå har det gått tre kvart år. Har vi forberedt oss, kan vi ta bedre hånd om de skrøpeligste når Covid-19 igjen sprer seg i samfunnet?

Hvordan slutter pandemier?

Mentalt tror jeg ikke noen av oss er forberedt for det som nå hender, selv om forutsetningene for en pandemi er bedre enn noensinne, sett fra nye virus sin side. 1,5 milliarder mennesker krysser landegrenser hvert år, mer enn fire millioner per dag. Virus har aldri hatt bedre muligheter. Gjennom historien har vi detaljerte beskrivelser av hvordan byllepest, tyfus, kopper, kolera, gulfeber, influensa, skarlagensfeber, og poliomyelitt har herjet med menneskenes forsøk på å bygge og bo. Livsverk og sterke makter har blitt revet i stykker, rikdom og eiendom delt ut på nytt. Pandemier er som revolusjoner uten mål og mening. Utgangen på denne pandemien er ukjent som framtida alltid er, men vi aner konturene av nye bølger som egentlig ikke er bølger. De er bare den gjennomsnittlige fremstillingen av utbrudd i grupper som fortsatt ikke er infisert. Samtidig løper vaksineforskningen om kapp med bølgene, og enten kommer de fram tidsnok til å beskytte flertallet, eller så fortsetter Covid-19 over i en endemisk sykdom som slår til her og der på ulike tider. Trolig vil både behandling og vaksinasjon bidra til at sykdommen mister sin betydning, men vi vet ikke når, bare at det tar tid.
Nedenfor er en kurve over utviklingen i USA og Europa med start da dødeligheten oversteg 0,1/million innbyggere. De to kontinentene følger hverandre i nesten to måneder. Deretter drar USA fra og får dessuten nye utbrudd som gir opphav til «bølge» nr. 2, noe over tre måneder etter utbruddet. Den prikkede linjen angir hva USA kunne ha oppnådd om man hadde fulgt den europeiske utviklingen. Samtidig ser vi at Europa er på vei oppover igjen. Konsekvensene for USA er at de har mistet over 200 000 mennesker i Covid-19, samtidig er det totale antallet overskytende dødsfall (excess deaths ) mer enn 300 000. Dette betyr at Covid-19 er på tredjeplass som dødsårsak i USA i dag. Det andre som skiller mellom USA og Europa er at amerikanerne har langt høyere dødelighet i aldersgruppen 25-44 år, og her domineres overdødeligheten av afroamerikanere og latinos.

Vi kan forhindre en utvikling som i USA. Tiltakene som er satt, og settes i verk i Finland, Danmark og Norge kan bremse og stoppe smitteveiene. Om vi alle følger dem. Smittesporing, gjennomført karantene og sosial avstand inklusive munnbind, når det trengs, er det mest effektive. Sverige har plassert seg i en rolle for seg selv. Oppfordrer til å ta ansvar, men åpner for større samlinger av individer. Samtidig truer man med strengere tiltak om utviklingen fortsetter som nå. I Uppsala blir for eksempel folk bedt om å unngå offentlig transport, og bare ha kontakt med personer de bor sammen med. I Stockholm begrenses antall gjester på nattklubber til 50 personer. Samtidig som alle generelle råd blir gjentatt med ettertrykk for resten av befolkningen.

Oppmuntrende nyheter

En forskergruppe i La Jolla ved San Diego i Kalifornia har dyrket T-celler fra en linje som de visste gjenkjente proteinfragmenter fra SARS-CoV-2 viruset(1). Deretter testet de T-cellene mot en peptid pool av andre koronavirus og fant at for de fragmentene som viste størst likhet med SARS-CoV-2 så viste over halvparten kryssreaktivitet med disse cellene. Konklusjonen var at T-celler som har møtt coronavirus av andre typer tidligere, for eksempel ved forkjølelse, kan kryssreagere med SARS-CoV-2 og dermed bidra til et mer godartet forløp, kanskje til og med uten symptomer. Et lengre intervju med professor Alessandro Sette om  forkjølelse og den mulig relasjonen til SARS-CoV-2 står på hjemmesiden til instituttet i La Jolla (https://www.lji.org/news-events/news/post/exposure-to-common-cold-coronaviruses-can-teach-the-immune-system-to-recognize-sars-cov-2/).

Så kanskje er det slik at de som ikke blir syke i en familie eller på en arbeidsplass har immunitet fra andre mer alminnelige coronavirus.

1.         Mateus J, Grifoni A, Tarke A, Sidney J, Ramirez SI, Dan JM, et al. Selective and cross-reactive SARS-CoV-2 T cell epitopes in unexposed humans. Science. 2020;370(6512):89-94.