Trump vil ha en fredsavtale før de første 100 dagene av presidenstskapet har gått ut. Her ligger det prestisje og håp om at det henger en fredspris et stykke lenger fram. Men de to avtaleforslagene viser hvordan Trump har lagt seg flat for Putin og Russland. Her må Europa stå i mot. Nedenfor følger det amerikanske forslaget om fredsavtale. Og det kontrasterende forslaget fra Europa og Ukraina.
Den 25. april 2025 publiserte Reuters detaljer om et amerikansk forslag til en fredsavtale mellom Russland og Ukraina, fremmet av USAs spesialutsending Steve Witkoff under samtaler i Paris. Dette forslaget, som beskrives som USAs «endelige tilbud», har vakt betydelig bekymring blant ukrainske og europeiske diplomater. Det amerikanske forslaget inkluderer i henhold til Reuters:
Anerkjennelse av russisk kontroll over Krim og deler av Øst- og Sør-Ukraina.
Ekskludering av Ukraina fra NATO, med en vag sikkerhetsgaranti som ikke tilsvarer NATOs artikkel 5.
Gradvis opphevelse av sanksjoner mot Russland, inkludert de som ble innført etter 2014.
Ingen spesifikke krav om tilbaketrekking av russiske styrker eller retur av deporterte ukrainske barn.
Dette forslaget står i kontrast til det ukrainsk-europeiske motforslaget, som blant annet krever:
Full og ubetinget våpenhvile, overvåket av tredjepartsaktører.
Retur av deporterte barn og full fangeutveksling.
Sikkerhetsgarantier for Ukraina som ligner på NATOs artikkel 5.
Ingen begrensninger på Ukrainas forsvarsevne eller tilstedeværelse av vennligsinnede utenlandske styrker.
Territorielle forhandlinger etter våpenhvilen, basert på gjeldende kontrollinjer.
Økonomisk gjenoppbygging finansiert delvis av beslaglagte russiske eiendeler.
For tre år siden samlet vi oss i motstand mot invasjonen i Ukraina. Var vi naive? Selvsagt var vi det, men vi håpte likevel at Russland og Putin ville stoppe på startstreken. Nå vinner det imperialistiske Russland frem, er det Munchen 2.0 vi ser foran oss?
Det er disse det handler om når vi snakker om solidaritet med Ukraina.
Et mer enn tretti år gammelt sidespor som kanskje leder mot Ukraina.
En dag i Dresden, 1990
Det var en temmelig desillusjonert gruppe KGB offiserer som møttes 16. januar 1990 i en leilighet i Dresden. De forsto at de var i ferd med å miste jobbene sine. Den tyske demokratiske republikken gikk mot sin avvikling. Det var lite sannsynlig at KGB hadde noen fremtid i det som skulle komme i Tyskland.
Likevel, på bordet sto en flaske champagne, vestprodukt må vite. Nok til å drukne sorgene etter at Ministerium für Staatssicherheit hadde blitt stormet natten mellom 5. og 6. desember 1989. Dermed var det ikke lenger noen tyske sosialistiske samarbeidspartnere når det gjaldt å opprettholde politisk orden, utstede falske pass, eller gå til planlagte arrestasjoner. Det var en katastrofe. Og nå satt de fire offiserene under et enormt press og forsøkte å redde det som reddes kunne.
Kunne deler av DDR-agentnettverket overføres til KGB? De hadde ordre om at de skulle prøve å finne nye spioner. Samtidig visste de ikke hva som egentlig hendte i Sovjetunionen. Hadde revolusjonen allerede startet der? Dessuten kjente jo klassefienden navnene på alle spioner i DDR. Personalmappene hadde blitt beslaglagt ved stormingen av STASI. Likevel lot en østtysker under dekknavnet Klaus Zandick seg rekruttere til KGB, og mennene fortsatt feiringen.
Hva hendte med dem?
Klaus Zandick skulle senere arrangere selskaper, langt utenfor spionvirksomheten. KGB offiseren, Georg S havnet på sosialen. En tredje har forsvunnet, ukjent skjebne. Men den fjerde var en oberstløytnant, som Georg S omtalte som sin beste mann, og som rekrutterte Klaus Zandick. Oberstløytnanten førte an. Hans karriere kunne ingen forestille seg. Han heter Владимир Владимирович Путин , eller Vladimir Vladimirovitsj Putin.
Fire og et halvt år tidligere hadde han etablert seg i Dresden. Få, om noen i Dresden husker denne lille KGB offiseren som ti år senere skulle bli utnevnt til president i Russland, av Boris Jeltsin. Var det i Dresden, der STASI ble så sterkt ydmyket, at han la planene for et fremtidig come-back? Var han noe mer enn en gjennomsnittlig agent in en provins i DDR?
Hvor mye betydde opplevelsene det siste halvåret i Dresden for Putins forestillinger om nederlag og dolkestøt?
Flukten fra DDR 1989
Verken KGB eller STASI hadde forutsett at Trabanter skulle strømme over grensene mot Ungarn sommeren 1989, og at ungarerne ikke var til å stole på i den sosialistiske europeiske familien. Eller at tusener av DDR turister til Tsjekkoslovakia skulle ta tilflukt i den tyske forbundsrepublikkens ambassade i Praha. STASI hadde vist handlekraft i Dresden 6. oktober 1989, da togene med turistene skulle passere på vei fra Praha videre til Forbundsrepublikken. Det var gitt tillatelse til transitten, men Dresdens egne reiselystne ble hindret fra å entre toget. Dresden Hauptbahnhof så ut som en slagmark etterpå.
Sammenstøt mellom folk som ville gå om bord på tog til Praha og søke tilflukt i den vesttyske ambassaden, oktober 1989.
Noen dager tidligere hadde STASI tatt barnefamilier ut av tog som skulle videre til Tsjekkoslovakia. Ikke var det skoleferie, og hva skulle disse til Praha å gjøre om ikke søke opphold i Forbundsrepublikken? Faneflukt og forræderi handlet det om, og det måtte stoppes.
Men så, 9. november 1989, ble det gitt generell reisetillatelse over grensene. Ved en feiltagelse så langt STASI og KGB kunne se det, den skjebnesvangre novemberdagen samme år. Det var da partisekretæren i Berlin, Günther Schabowski, opptrådde på TV-skjermen, og uten å tenke seg om svarte umiddelbart på spørsmålet om når grensene skulle åpnes. Bare få timer etter var Berlin- muren åpen.
Fire dager senere sto STASI-sjefen Erich Mielke stammende foran representantene i Folkekammeret, DDRs versjon av et parlament, og forsøkte å forklare hvilke sikkerhetstiltak han skulle sette i verk. Men han ble ledd ut for åpen scene og fjernsynskamera. To dager etter var han uten jobb. Hva skal STASI og KGB gjøre?
Distriktssekretæren i SED i Dresden, Hans Modrow hadde blitt valgt til regjeringssjef i et DDR i oppløsning. Da hadde Modrow arbeidet kloss inntil KGB og STASI-offiserene. Nå var STASI i ferd med å bli lagt ned. I stedet oppsto Kontoret for nasjonal sikkerhet, en maktløs organisasjon rett under regjeringssjefen. Kanskje hadde KGB offiserene hørt om oberst Artur Wenzel, en kollega. Han ble stoppet på åpen gate av en sivil vakt, visitert og arrestert. I kofferten hadde han 740 000 DM og 140 000 Ost-mark. Det gikk også rykter om gullbarrer. Og datamateriale. To dager senere ble han funnet død i arresten. Han hadde hengt seg.
For de fire i Dresden var det åpenbart, man måtte finne nye jaktmarker.
Dags blogg om helse, forskning og samfunn 