Er det dumhet eller ondskap som leder oss?

Fra Arendts «ondskapens banalitet» og Bonhoeffers advarsel om dumhetens fare til Trump og Putin

Dietrich Bonhoeffer (1906-1945), tysk teolog kjent for sin motstand mot nazistene. Hans skrifter fra fengselscellen Dietrich Bonhoeffer, Motstand og hengivenhet (Widerstand und Ergebung), der han reflekterer over “dumheten” som samfunnsfenomen, ble utgitt posthumt 1951. Han ble henrettet 9. april 1945. Et sitat følger på slutten av innlegget.

Ondskap viser seg sjelden som et monster. Oftere vokser den stille – gjennom tankeløshet, feighet og blind lojalitet. Hannah Arendt kalte det ondskapens banalitet. Dietrich Bonhoeffer mente dumhet kan være en enda større trussel enn ondskap. Hva betyr disse innsiktene i en tid preget av Trump og Putin?

Dumhetens fare

Bonhoeffer, teologen som ble henrettet av nazistene, skrev at dumhet er farligere enn ondskap. Ondskap kan avsløres og bekjempes. Dumhet derimot er immun mot argumenter. Den kan ikke overvinnes med fornuft, bare gjennom frigjøring.

Ondskap uten demoniske trekk

Arendt så noe lignende da hun beskrev Adolf Eichmann. Han var ingen demon. Det farlige var hans tankeløshet: at han sluttet å stille spørsmål, sluttet å bruke sin dømmekraft og lot systemets rutiner erstatte samvittigheten. Ondskapen ble banal.

Når feighet får råde

Dumhet står sjelden alene. Den får kraft fra feighet – hos dem (eller egentlig: oss) som ser hva som skjer, men velger å tie. Stillheten gir plass til brutalitet og åpner rommet for dem som aktivt vil det onde.

Trump og de lojale massene

Donald Trump er alt annet enn grå og byråkratisk. Han er teatralsk, hevngjerrig og selvhevdende. Men faren ligger i massene som følger ham. Når han krever troskap som politisk litmustest, er det banalitetslogikken vi kjenner igjen: tusener som gjentar ordene hans uten å reflektere, som bytter ut dømmekraft med lojalitet.

Putin som strateg

Vladimir Putin viser en annen variant. Han er ingen bråkete showmann, men en kjølig strateg som bygger makt på frykt, vold og undertrykking. Der Trump spiller på tankeløs begeistring, hersker Putin gjennom systematisk frykt. Begge utnytter svakhetene i menneskelig dømmekraft – dumhet, feighet og viljen til makt.

Et samspill av krefter

Historien viser at ondskap ikke bare er uvitenhet. Noen velger den med åpne øyne – for makt, hevn eller kontroll. I dag ser vi et samspill:
– Dumhet hos massene som følger uten refleksjon.
– Feighet hos dem som tier når de burde tale.
– Ondskap hos dem som utnytter både dumhet og feighet for å sikre seg makt.

Avslutning

Arendt og Bonhoeffer minner oss om at kampen begynner i det små: i å stille spørsmål, i å våge å tenke selv, i å holde samvittigheten våken. Ondskapen blir først virkelig farlig når vi lar dumhet og feighet åpne døren for den.

Dietrich Bonhoeffer om dumhet:

Dumheten er en farligere fiende av det gode enn ondskapen. Mot ondskapen kan man protestere, man kan avsløre den, man kan i verste fall hindre den med makt. Ondskapen bærer alltid selvdestruksjonens kime i seg, idet den etterlater hos mennesket en uro som før eller siden vekker motstand. Mot dumheten er vi derimot verneløse. Verken med protester eller med makt kan man gjøre noe; grunner biter ikke, fakta som motsier ens egne meninger trenger ganske enkelt ikke inn; i slike tilfeller blir man til og med kritisk overfor fakta – og når de er uunngåelige, skyver man dem bare til side som uviktige, som enkelttilfeller uten betydning. Dermed er den dumme personen helt selvtilfreds, og når han, i tillegg til alt annet, blir lett irritert, går han til angrep. For det er her faren ligger: å bli utryddet, fordi man ikke tar på alvor hva som faktisk skjer.

Får Trump sin vilje så svikter USA både Ukraina og Europa

Trump vil ha en fredsavtale før de første 100 dagene av presidenstskapet har gått ut. Her ligger det prestisje og håp om at det henger en fredspris et stykke lenger fram. Men de to avtaleforslagene viser hvordan Trump har lagt seg flat for Putin og Russland. Her må Europa stå i mot. Nedenfor følger det amerikanske forslaget om fredsavtale. Og det kontrasterende forslaget fra Europa og Ukraina.

Den 25. april 2025 publiserte Reuters detaljer om et amerikansk forslag til en fredsavtale mellom Russland og Ukraina, fremmet av USAs spesialutsending Steve Witkoff under samtaler i Paris. Dette forslaget, som beskrives som USAs «endelige tilbud», har vakt betydelig bekymring blant ukrainske og europeiske diplomater. Det amerikanske forslaget inkluderer i henhold til Reuters:

  • Anerkjennelse av russisk kontroll over Krim og deler av Øst- og Sør-Ukraina.​
  • Ekskludering av Ukraina fra NATO, med en vag sikkerhetsgaranti som ikke tilsvarer NATOs artikkel 5.​
  • Gradvis opphevelse av sanksjoner mot Russland, inkludert de som ble innført etter 2014.​
  • Ingen spesifikke krav om tilbaketrekking av russiske styrker eller retur av deporterte ukrainske barn.​

Dette forslaget står i kontrast til det ukrainsk-europeiske motforslaget, som blant annet krever:​

  • Full og ubetinget våpenhvile, overvåket av tredjepartsaktører.​
  • Retur av deporterte barn og full fangeutveksling.​
  • Sikkerhetsgarantier for Ukraina som ligner på NATOs artikkel 5.​
  • Ingen begrensninger på Ukrainas forsvarsevne eller tilstedeværelse av vennligsinnede utenlandske styrker.​
  • Territorielle forhandlinger etter våpenhvilen, basert på gjeldende kontrollinjer.​
  • Økonomisk gjenoppbygging finansiert delvis av beslaglagte russiske eiendeler.

For tre år siden samlet vi oss i motstand mot invasjonen i Ukraina. Var vi naive? Selvsagt var vi det, men vi håpte likevel at Russland og Putin ville stoppe på startstreken. Nå vinner det imperialistiske Russland frem, er det Munchen 2.0 vi ser foran oss?

Peter Navarro – Økonomen bak Trumps handelsstrategi


Peter Navarro gikk fra å være en relativt ukjent økonomiprofessor til å bli en sentral arkitekt bak Donald Trumps tollpolitikk og handelsstrategi. Med skarpe angrep på Kina, sterke proteksjonistiske ideer og en fiktiv karakter kalt «Ron Vara», ble han et symbol på Trumps økonomiske nasjonalisme.

Bakgrunn

Peter Navarro er en amerikansk økonom og tidligere politisk rådgiver som fikk stor innflytelse i Donald Trumps administrasjon. Med en doktorgrad i økonomi fra Harvard og mange års erfaring som professor ved University of California, Irvine, hadde Navarro en solid akademisk bakgrunn før han trådte inn i politikken.

Gjennom sitt forfatterskap – særlig med bøker som Death by China – markerte han seg som en sterk kritiker av globalisering og Kinas rolle i verdensøkonomien. Han argumenterte for at amerikansk industri ble systematisk undergravd av urettferdig handel, og at USA måtte svare med aktive mottiltak, som toll og industripolitikk.

Navarro ble hentet inn i Trumps krets i forkant av presidentvalget i 2016, angivelig etter at Trumps svigersønn Jared Kushner skal ha oppdaget bøkene hans på Amazon. Kushner skal visstnok ikke ha lest bøkene, men plukket dem ut basert på titlene. Og da dukket altså Death by China opp. Navarro fikk en nøkkelrolle i Det hvite hus, hvor han ledet både National Trade Council og Office of Trade and Manufacturing Policy. I disse rollene var han en av hovedarkitektene bak Trumps proteksjonistiske handelspolitikk og bruk av toll som pressmiddel i internasjonale forhandlinger.

Et kuriøst trekk ved Navarro er hans bruk av den fiktive karakteren Ron Vara – et anagram av «Navarro» – som han siterte i egne bøker. Vara ble fremstilt som en slags advarende stemme mot Kina. Dette ble senere avslørt og bekreftet av Navarro selv, som beskrev det som et «innside-spøk».

Kjent for sin konfronterende stil og tydelige budskap, har Navarro blitt både hyllet og kritisert for sine utradisjonelle økonomiske synspunkter. Mens tilhengerne roser ham for å sette amerikansk industri først, mener kritikere at hans politikk er forenklet og ideologisk styrt slik det er oppsummert nedenfor.

Kritikk fra fagmiljøet

Navarros synspunkter har møtt betydelig motbør fra ledende økonomer. Paul Krugman har kalt hans handelsanalyse for «økonomisk analfabetisme», mens Harvard-professor Greg Mankiw mener Navarro overser grunnleggende handelsprinsipper og fremmer skadelige tiltak som toll. Økonomer som Tyler Cowen ( «Navarro starter med konklusjonen og jobber seg baklengs.») og Lawrence Summers har også kritisert ham for ideologisk tenkning og manglende nyanser i synet på Kina. Felles for kritikken er at Navarro fremstiller global handel som et nullsumspill, og at hans politikk risikerer å svekke både amerikanske forbrukere og globale relasjoner.

Om Navarro på økonomiens arena spiller samme rolle som Robert Kennedy Jr gjør på folkehelsearbeidet gjenstår å se.

Kilder og videre lesning:

  1. CNN (2019). «Peter Navarro admits Ron Vara is fictional»
  2. Financial Times (2020). «Inside Trump’s Trade War: Navarro’s central role»
  3. NPR (2020). «Who is Peter Navarro, and why does he matter?»
  4. Navarro, P. (2011). Death by China: Confronting the Dragon – A Global Call to Action
  5. The Atlantic (2018). «The Most Dangerous Man in the White House»