Er det dumhet eller ondskap som leder oss?

Fra Arendts «ondskapens banalitet» og Bonhoeffers advarsel om dumhetens fare til Trump og Putin

Dietrich Bonhoeffer (1906-1945), tysk teolog kjent for sin motstand mot nazistene. Hans skrifter fra fengselscellen Dietrich Bonhoeffer, Motstand og hengivenhet (Widerstand und Ergebung), der han reflekterer over “dumheten” som samfunnsfenomen, ble utgitt posthumt 1951. Han ble henrettet 9. april 1945. Et sitat følger på slutten av innlegget.

Ondskap viser seg sjelden som et monster. Oftere vokser den stille – gjennom tankeløshet, feighet og blind lojalitet. Hannah Arendt kalte det ondskapens banalitet. Dietrich Bonhoeffer mente dumhet kan være en enda større trussel enn ondskap. Hva betyr disse innsiktene i en tid preget av Trump og Putin?

Dumhetens fare

Bonhoeffer, teologen som ble henrettet av nazistene, skrev at dumhet er farligere enn ondskap. Ondskap kan avsløres og bekjempes. Dumhet derimot er immun mot argumenter. Den kan ikke overvinnes med fornuft, bare gjennom frigjøring.

Ondskap uten demoniske trekk

Arendt så noe lignende da hun beskrev Adolf Eichmann. Han var ingen demon. Det farlige var hans tankeløshet: at han sluttet å stille spørsmål, sluttet å bruke sin dømmekraft og lot systemets rutiner erstatte samvittigheten. Ondskapen ble banal.

Når feighet får råde

Dumhet står sjelden alene. Den får kraft fra feighet – hos dem (eller egentlig: oss) som ser hva som skjer, men velger å tie. Stillheten gir plass til brutalitet og åpner rommet for dem som aktivt vil det onde.

Trump og de lojale massene

Donald Trump er alt annet enn grå og byråkratisk. Han er teatralsk, hevngjerrig og selvhevdende. Men faren ligger i massene som følger ham. Når han krever troskap som politisk litmustest, er det banalitetslogikken vi kjenner igjen: tusener som gjentar ordene hans uten å reflektere, som bytter ut dømmekraft med lojalitet.

Putin som strateg

Vladimir Putin viser en annen variant. Han er ingen bråkete showmann, men en kjølig strateg som bygger makt på frykt, vold og undertrykking. Der Trump spiller på tankeløs begeistring, hersker Putin gjennom systematisk frykt. Begge utnytter svakhetene i menneskelig dømmekraft – dumhet, feighet og viljen til makt.

Et samspill av krefter

Historien viser at ondskap ikke bare er uvitenhet. Noen velger den med åpne øyne – for makt, hevn eller kontroll. I dag ser vi et samspill:
– Dumhet hos massene som følger uten refleksjon.
– Feighet hos dem som tier når de burde tale.
– Ondskap hos dem som utnytter både dumhet og feighet for å sikre seg makt.

Avslutning

Arendt og Bonhoeffer minner oss om at kampen begynner i det små: i å stille spørsmål, i å våge å tenke selv, i å holde samvittigheten våken. Ondskapen blir først virkelig farlig når vi lar dumhet og feighet åpne døren for den.

Dietrich Bonhoeffer om dumhet:

Dumheten er en farligere fiende av det gode enn ondskapen. Mot ondskapen kan man protestere, man kan avsløre den, man kan i verste fall hindre den med makt. Ondskapen bærer alltid selvdestruksjonens kime i seg, idet den etterlater hos mennesket en uro som før eller siden vekker motstand. Mot dumheten er vi derimot verneløse. Verken med protester eller med makt kan man gjøre noe; grunner biter ikke, fakta som motsier ens egne meninger trenger ganske enkelt ikke inn; i slike tilfeller blir man til og med kritisk overfor fakta – og når de er uunngåelige, skyver man dem bare til side som uviktige, som enkelttilfeller uten betydning. Dermed er den dumme personen helt selvtilfreds, og når han, i tillegg til alt annet, blir lett irritert, går han til angrep. For det er her faren ligger: å bli utryddet, fordi man ikke tar på alvor hva som faktisk skjer.