Fysisk aktivitet og hjernen.

Fysisk aktivitet – et middel for å begrense utviklingen av Alzheimers sykdom?

Nylig, 15.desember 2025, var Kong Harald i Trondheim for å avduke grunnsteinen til Nasjonalforeningens demensforskningssenter. Senteret er ment å binde sammen grunnforskning, klinisk forskning og forebygging – med Nobelprisvinnerne fra 2014 i medisin, May-Britt og Edvard Moser, St. Olavs hospital, NTNU og Nasjonalforeningen for folkehelsen i samme kunnskapskretsløp. Jeg var til stede som representant for Nasjonalforeningen, og møtte blant annet en av initiativtakerne til ExPlas-studien ved NTNU, en helt spesiell studie som går ut på å gi pasienter med begynnende Alzheimers sykdom, friskt plasma. Mer om det senere, men først stilte jeg spørsmålet:
Kan fysisk aktivitet bidra til å begrense utviklingen av Alzheimers sykdom?

I flere tiår har observasjonsstudier vist at fysisk aktive personer har lavere risiko for kognitiv svikt og demens senere i livet. Sammenhengene er ikke sterke nok til å være avgjørende i seg selv, og metodiske utfordringer er betydelige. Likevel er funnene bemerkelsesverdig konsistente: fysisk aktivitet midt i livet ser ut til å være assosiert med bedre kognitiv funksjon i alderdommen.

Dyreforsøk har gitt biologisk støtte for disse observasjonene. Trening hos gnagere fører til økt nevrogenese i hippocampus, redusert inflammasjon og bedre læring. Mer oppsiktsvekkende er funn som viser at plasma fra fysisk aktive dyr kan overføre deler av disse effektene til utrente dyr. Dette har gitt opphav til hypotesen om at trening virker systemisk – via blodbårne signalstoffer – og ikke bare gjennom direkte nevral stimulering.

De prekliniske studiene som danner en viktig biologisk bakgrunn for ExPlas-prosjektet ved NTNU, er i hovedsak gjennomført i gnagermodeller. Mens flere internasjonale studier har brukt mus, har NTNU-miljøet i sine egne in vivo-eksperimenter primært benyttet rotter i transgene Alzheimer-modeller. I disse forsøkene har intravenøs tilførsel av plasma fra fysisk trente rotter vært assosiert med økt nevrogenese i hippocampus og endringer i nevroinflammasjon, uten at sikre effekter på kognitiv funksjon har kunnet påvises.

Det er i dette landskapet ExPlas-studien ved NTNU plasserer seg. Studien er randomisert og dobbeltblindet, og undersøker om plasma fra unge, fysisk godt trente donorer kan være trygt – og eventuelt gunstig – for personer med tidlig Alzheimers sykdom. Hovedmålet er sikkerhet og tolerabilitet, men studien samler også omfattende data om kognisjon, biomarkører og hjernestruktur.

Fysisk aktivitet vil neppe være noen kur mot Alzheimers sykdom. Men den fremstår stadig tydeligere som en biologisk inngangsport – et signal til kroppen, og kanskje også til hjernen, om motstandskraft og plastisitet. Utfallet av ExPlas-studien er usikkert. Men kunnskapen som genereres vil være verdifull uansett resultat.