Når det gjelder mat og helse, virker noe ganske selvsagt: is smaker godt, men er usunt. Det er i hvert fall den vanlige oppfatningen. I fjor kom en artikkel i the Atlantic som viste at is-spising kunne henge sammen med bedre helseutfall. Kan iskrem være sunt?

Harvard-anomalien

Historien begynner med en stor Harvard-studie publisert i BMC Medicine i 2014. Forskerne fulgte tre kohorter av amerikanske menn og kvinner over flere tiår, og så på sammenhengen mellom ulike meieriprodukter og risiko for type 2-diabetes. Yoghurt kom ut som gunstig, noe som bekreftet tidligere studier. Men (godt) gjemt (kanskje helst glemt) i tabellene lå et annet funn: personer som spiste en halv kopp is daglig hadde lavere risiko for å utvikle diabetes.

Denne «is-effekten» virket stabil, selv når dataene ble analysert på ulike måter. Likevel passet den ikke med etablerte ernæringsteorier, så forskerne valgte å fremheve yoghurt i stedet. Is ble stående igjen som et epidemiologisk mysterium, og som sagt, uten særlige kommentarer.

Andre studier og hint

– En meta-analyse av mange studier bekreftet at yoghurt er gunstig, men is ble sjelden nevnt – mest fordi få undersøkelser rapporterer om is separat.
– En doktorgradsavhandling (ikke publisert i tidsskrifter) av Andres Ardisson Korat (http://nrs.harvard.edu/urn-3:HUL.InstRepos:37925665)

antydet til og med at blant personer som allerede hadde diabetes, var moderat iskonsum knyttet til lavere risiko for hjerte- og karsykdom.

Et par argumenter mot teorien
– Vi kan ikke utelukke omvendt årsakssammenheng (reverse causality). Personer som får påvist høyt kolesterol, prediabetes eller høyt blodtrykk kutter ofte ned på is, noe som kan få det til å se ut som om is-spisere er friskere.
– Rapporteringsskjevhet spiller inn: overvektige eller helsebevisste mennesker underrapporterer ofte «usunne» matvarer, og dermed blir dataene skjeve.

På den annen side
– Samtidig kan vi kanskje tenke oss at fettinnholdet i is kan forsinke opptaket av sukker, eller at bestemte komponenter i melkefettet har en beskyttende effekt – er foreløpig spekulasjoner.
– Når Harvard-forskerne brukte strengere analyser for å redusere bias, ble is-effekten svakere.

Hva kan vi konkludere med?

Forskningen viser ikke at is gir bedre helse. Den viser derimot at ernæringsepidemiologi av og til kaster fram uventede funn – og at forskere ofte er raskere til å fremheve resultater som passer med etablerte fortellinger (som yoghurt) enn de som bryter med dem (som is).

Likevel minner episoden oss om å møte ernæringsforskning med ydmykhet. Kosthold og helse formes av komplekse mønstre, ikke av enkeltmatvarer. Å nyte en is er helt greit – men det er (kanskje) ikke en oppskrift på langt liv.