Helse er kanskje vårt mest private domene. Vi holder dårlig helse for oss selv. Og noen tilstander er mer skammelige enn andre. Man snakker ikke om dem. Det er bare et par mannsaldre siden at kreft var en tabubelagt tilstand. I våre dager er det psykiske sykdommer som langsomt kommer til overflaten som alminneliggjorte fenomener, og sist på denne stammen er demenssykdommen. Ingen kan oppleve andres smerter, angst eller uro. Men vi kan lytte til dem som er modige nok til å stå fram og fortelle oss hvordan det er å bli rammet av en sykdom i hjernen. Under demensaksjonen i 2017 møtte jeg Elisabet Ljunggren og Knut Eirik Olsen i regi av Narvik demensforening. Han presenterte seg som en ”Nyslått Alzheimer”, og hun som pårørende med undring og angst for hva fremtiden skal bringe.  De fortalte om hvordan livet snus og endres når denne sykdommen rammer. Han var opptatt av man skulle fylle hver dag så meningsfullt som mulig, og har også engasjert seg i Erfaringspanelet i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Begge bidrar til oppmerksomhet og forståelse for at dette er en sykdom der vi i dag må satse langt mer på å finne behandlingsmetoder som er effektive. Men også at det er en situasjon der man behøver hjelp fra andre, både til aktiviteter og avlastning.

Dermed kommer vi i en paradoksal situasjon, våre mest private problemer må tas hånd om av kollektive organisasjoner. Her kommer Nasjonalforeningen inn med  sin humanistiske tradisjon. Frivillige ildsjeler bidrar til å gjøre livet lettere og bedre for sine medmennesker.

Fra forskningens side kan det se ut som man står på stedet hvil.  Store og kostbare behandlingsforsøk har hittil ikke gitt annet enn skuffende resultater. Forklaringene er mangfoldige, man kommer for sent til med behandlingen og pasientene er for syke, eller det er flere årsaker til demens og dermed blir gruppene for ulike. Men et stadig mer herskende syn er at man «is barking up the wrong tree», med andre ord at teoriene man har trodd på ikke gjelder, og at man må tenke bredere og nytt. Om et par år kommer resultatene fra nye stor behandlingsforsøk. I mellomtiden må vi gjøre livet lettere for pasienter og pårørende. Se ellers: https://morgenbladet.no/ideer/2017/07/forskning-i-takeheimen.