Kan vi klare oss uten alkohol?

Tidligere innlegg om alkohol i denne bloggen viser hvordan forskningen om alkohol og helse er vanskelig å gjennomføre og at resultatene hverken er lett å tolke eller formidle. Fra et helsemessig ståsted spør vi om hvor skadelig alkohol er, eventuelt om det finnes en grense for et trygt forbruk. Men et annet spørsmål er om alkohol er en nødvendighet for oss, altså et biologisk krav som vi tyr fordi vi er programmert for det. Derfor denne overskriften.

Alkohol er ingen helsedrikk

For å ta helseskader først. Den hittil største studien som er publisert om alkohol og helse kom sommeren 2018(1). Her hadde en gjennomgått 83 studier som til sammen omfattet 599 912 fra forskjellige deler av verden. Dette var observasjonsstudier, ikke eksperimenter, og dermed studier som kunne dra med seg mulige ukontrollerte feilkilder. Likevel, de store talls lov øker sannsynligheten for at vi står overfor troverdige resultater. Kort fortalt viste artikkelen at blant de som drikker alkohol (altså uten å ta med avholdsfolk) så viser et økende forbruk fra 100 gram alkohol/uke (tilsvarer ca 6-7 drinker) en økende risiko for en rekke helseskader og død. Det var et unntak fra dette mønsteret, hjerteinfarkt. Forutsetningen for at man skal ha glede av den effekten er at man overlever økt risiko for å dø av en voldelig årsak, kreft, diabetes, og hjerneslag, og kommer opp i godt voksen alder.

Nå drikker vel de færreste av oss alkohol av helsehensyn, på tross av skåler og hilsener med ønske om en god helse, men hvorfor eller kanskje hvordan har vi i det hele tatt begynt å bruke alkohol? Et av svarene kommer fra evolusjonen og paleogenetikere.

Vi drikker alkohol fordi vi tåler det

Forutsetningen for at vi i det hele tatt kan drikke alkohol i moderate mengder uten å bli akutt syke er at vi har evne til å omdanne eller metabolisere alkohol. Denne evnen beror på et enzym, alkohol-dehydrogenase (ADH4) som igjen er genetisk bestemt. Denne egenskapen finnes hos alle primater, men noen av disse (som bavianer og lemurer) har en versjon av enzymet som er mindre effektiv enn det vi finner hos mennesker. Det har vært uklart hvor lenge mennesket har hatt den mest aktive formen av enzymet. Man har for eksempel antatt dette ikke oppsto før menneskene begynte å fermentere mat for om lag 9000 år side.

Våre forfedre for millioner av år siden lot seg beruse

Paleogenetikere arbeider med å gjenskape opprinnelige proteiner fra utdødde organismer for å forstå deres utviklingshistorie. For fire år siden publiserte Matthew Carrigan og medarbeidere sine resultater av studiet av alkohol-dehydrogenase enzymet ADH4 som er det første alkohol nedbrytende enzymet som dukker opp i vår fordøyelseskanal(2). De studerte hvordan våre forfedre blant primatene kunne håndtere alkohol og kom fram til at for om lag 10 millioner år siden hadde primatene utviklet evnen til å tåle alkohol. Dette faller sammen med den tidsperioden da våre forfedre forlot tretoppene og begynte et mer jordnært liv. En utvikling som hadde sammenheng med temperaturforandringer. Et mer jordnært liv førte også til at nedfallsfrukt og dermed gjærete eller fermentert fruktkjøtt ble tilgjengelig, noe som kan ha ført til en metabolsk tilpasning til et nytt næringsmiljø. Siden har vi beholdt evnen til å tåle og omsette alkohol om enn i varierende grad. Etter denne teorien har vårt nåværende alkoholforbruk blitt beskrevet som en «evolusjonær bakrus», en utilsiktet effekt av en egenskap som utviklingsmessig var gunstig i en del millioner år. Men i dag har sine åpenbare nedsider.

Litteratur

1.                   Wood AM, Kaptoge S, Butterworth AS, Willeit P, Warnakula S, Bolton T, et al. Risk thresholds for alcohol consumption: combined analysis of individual-participant data for 599 912 current drinkers in 83 prospective studies. Lancet. 2018;391(10129):1513-23.

2.                   Carrigan MA, Uryasev O, Frye CB, Eckman BL, Myers CR, Hurley TD, et al. Hominids adapted to metabolize ethanol long before human-directed fermentation. Proc Natl Acad Sci U S A. 2015;112(2):458-63.