Dette er første innlegget om tiden etter at Norge stengte 12.03.2020. Håper å kunne gi inntrykk og synspunkter om noe som ingen av oss hadde trodd vi skulle være med på, en pandemi. En verdensomspennende sykdom som sprer seg ukontrollert. Hvordan reagerer vi, hva gjør for å hindre spredningen, og hvilke konsekvenser får dette for våre liv?
I går kveld begynte det. Kl. 18:00 stengte Norge alle offentlige kulturarrangementer, tatueringssteder, frisører, barnehager, skoler, universiteter og høgskoler. Alt som kan samle mennesker skal ned på laveste nivå. På engelsk heter «social distancing», visstnok Trumps dårligste gren om vi skal tro NY Times. Og da er det kanskje håp.
Norge gjør det annerledes enn Sverige. Terrorforskeren Magnus Ranstorp filosoferer over dette på Twitter og peker på at Norge og Danmark har en annen styringsmodell enn Sverige som er desentralisert i regioner. Og kanskje er det noe av årsaken til at svenskene synes det går sent, men de har hittil ikke stengt landet så dramatisk som i Norge. Samtidig står Agnes Wold opp for Anders Tegnell og forsvarer hans litt forsiktige tilnærming. Hva er det egentlig vi står overfor?
Et virus i coronafamilien
I 2019 ble det påvist et nytt coronavirus hos mennesker. Det fikk navnet Severe Acute Respiratory Syndorome Coronavirus (SARS-CoV-2) og sykdommen som dette forårsaket COVID-19. Coronavirus er virus som vi finner blant dyr, og noen kan infisere mennesker. Den naturlige verten er flaggermus, et dyr som også overfører ebola. (Litt ubeskjedent, dette er omtalt i min lærebok i epidemiologi, Epidemiology s. 225, fra 2015). Flaggermus var sammen med elefanter, to species som man tidligere trodde ikke overførte virus til mennesker, men gitt nær nok kontakt er det tydeligvis ikke noe som hindrer dette. Andre virussykdommer som Middle East Respiratory Syndrome Coronavirus (MERS-CoV) overføres via kameler mens SARS-CoV-1 har civet katt eller desmerkatt (som ikke er en katt) som vertsdyr. SARS dukket opp i Kina i 2002, spredte seg over 33 land og tok livet av 8000 personer i løpet av åtte måneder.(https://www.ecdc.europa.eu/en/novel-coronavirus-china/questions-answers)
SARS-CoV-2 og influensavirus gir til dels samme symptomer, men er ellers ganske ulike. Sesonginfluensa fører til «for tidlig» død hos 15-75 000 individer hvert år i Europa. Det betyr at om lag 1 av 1000 smittede vil kunne dø, mens COVID-19 trolig tar livet av nesten 10 av 1000 med smitte. Men dette er et gjennomsnitt. Dødeligheten øker bratt med alderen. Dessuten, og det er kanskje viktigere. Tidlige data fra Kina og Italia viser ganske like dødsrater(1). Samtidig viser Sør-Korea en dødsrate på 0,7%. Der har de drevet en meget effektiv screening, og trolig fått med seg langt flere som ikke har fått vesentlige symptomer. Legger vi det tallet til grunn, kan vi anslå at Italia har registrert ca en tredjedel av alle de smitttede i landet. Det er med andre ord en stor andel som går under radaren.
Tiltakene, myndighetene og tilliten
Både i Norge og Sverige har folk tillit til myndighetenes tiltak. Foreløpig. I Norge snakker man om dugnad, i Sverige om solidaritet. Samtidig spør svenskene seg om hvorfor de er mindre restriktive enn nabolandene. Men det er stille i gatene. Politikerne vedtar store økonomiske gavepakker for å bremse konsekvensene av tiltakene. Og man spør om hvor lenge dette skal vare. I et intervju tippet jeg at vi nådde toppen i juni i år. Skulle kanskje ha sagt mai. Men så kommer det til å fortsette i et par år, kanskje.
Hvordan skal vi se på denne coronatiden som vi er på vei inn i? DS Jones artikkel i New England Journal of Medicine om «History in a Crisis» gir grunn til ettertanke. (2)
Dag 1 er på hell. Siste notering i Sverige var 775 smittede mens Norge hadde kommet opp til 621 per 12.03.20 FHI.
1. Porcheddu R, Serra C, Kelvin D, Kelvin N, Rubino S. Similarity in Case Fatality Rates (CFR) of COVID-19/SARS-COV-2 in Italy and China. J Infect Dev Ctries. 2020;14(2):125-8.
2. Jones DS. History in a Crisis – Lessons for Covid-19. N Engl J Med. 2020.
Dags blogg om helse, forskning og samfunn 