https://gisanddata.maps.arcgis.com/apps/opsdashboard/index.html#/bda7594740fd40299423467b48e9ecf6
Slik ser fordelingen av COVID-19 ut i dag. Lenken ligger over bildet. Dette er COVID-19 tilfeller fordelt på global basis, men ville det sett annerledes ut om Johns Hopkins hadde lagt ut influensatilfeller på samme måten? Hvor stor er egentlig forskjellen på de forskjellige virusinfeksjonene?
Her ser vi at COVID-19 har litt høyere dødelighet enn vanlig influensa, men sprer seg raskere. Samtidig skal vi være klar over at dødeligheten av COVID-19 sannsynligvis er lavere enn det som vises i denne figuren. Fortsatt har vi en flytende eller ukjent nevner i brøken antall døde/ antall smittede, det som her er kalt «case fatality rate».
Vil COVID-19 resultere i flere dødsfall enn det vi ellers venter oss i influensatider, får vi det som kalles «excess deaths»?
Når dødeligheten øker, som under en pandemi eller sultkatastrofer så er det de svakeste som først og fremst bukker under. Av og til dør tilsynelatende friske individer, men det er oftest på grunn av ikke kjent sykdom. Slik er det også under COVID-19. De som dør er i de eldste aldersgruppene, og trolig bidrar både overvekt og røyking til høyere dødsrisiko. Ville de ha omkommet når sesonginfluensaen slår til neste gang? Det vet vi ikke nå, men kommer ganske sikkert til å bli et sentralt spørsmål når epidemien er over. Da vil vi også kunne bedømme om hva hvert vunnet leveår egentlig har kostet.
Dags blogg om helse, forskning og samfunn 