Coronatiden – en reise mot det ukjente (Palmesøndag 5. april 2020)

 

Memento mori

Dette vet vi fra vi er bevisste. Livet har en slutt. Og de siste ti-tolv ukene har vi i stigende grad blitt minnet om at noe hender rundt oss. Epidemier har alltid vært skremmende. En langsomt økende bølge av en ukjent fiende krysser grenser, ser ikke forskjell på folk og stiger til et crescendo før den klinger av som en krusning i horisonten.

Nye epidemier

I vår tid, og i vår verden har man nesten alltid sett på epidemier som noe startet et annet sted, og som rammet de andre. Slik også nå. Wuhan var langt borte, og dessuten, stoler vi på kineserne? Varslene om en mulig pandemi eller i hvert fall epidemi ble tatt imot med en påtrengende politisk treghet. Det kommer ikke hit var omkvedet, om man i det hele tatt sa et ord om muligheten. Når så epidemien spredte seg til Sør-Europa så var det de der nede som var annerledes. Vi er ikke som dem, lever ikke så tett, kulturen legger grunnen for spredningen.  Men dette var et nytt virus. Man visste ikke hvordan det spredte seg, bare at det var dødelig, men ikke hvor dødelig eller dets potensiale som en verdensomspennende farsott.

Gjennom historien harr vi detaljerte beskrivelser av hvordan byllepest, tyfus, kopper, kolera, gulfeber, influensa, skarlagensfeber, og poliomyelitt har herjet med menneskenes forsøk på å bygge og bo. Livsverk og sterke makter har blitt revet i stykker, rikdom og eiendom delt ut på nytt. De er som revolusjoner uten mål og mening.

Mentalt tror jeg ikke noen av oss er forberedt for det som nå hender, selv om forutsetningene for en pandemi er bedre enn noensinne, sett fra nye virus sin side. 1,5 milliarder mennesker krysser landegrenser hvert år, mer enn fire millioner per dag. Virus har aldri hatt bedre muligheter. Legger vi så til at vi selv bidrar til fremkomsten av nye virus, eller i hvert fall gir dem muligheten til å spre seg til oss, så havner mye av ansvaret på hvordan vi produserer og lever.

For SARS-CoV-2 er et nytt virus. Det er ikke produsert i et laboratorium. Det slo infeksjonsforskeren Kristian G Andersen fast for bare et par uker siden. Han tilhører en forskergruppe ved Scripps Research Institute i La Jolla i Kalifornia som 17. mars publiserte sine funn i Nature Medicine ( Andersen, K.G., Rambaut, A., Lipkin, W.I. et al. The proximal origin of SARS-CoV-2. Nat Med (2020). https://doi.org/10.1038/s41591-020-0820-9). Forskergruppen foreslår to muligheter for hvordan nettopp dette viruset oppsto:

1. Naturlig seleksjon i dyr før det ble overført til mennesker
2. Naturlig seleksjon hos mennesker etter at det ble overført fra dyr

De argumenterer ut fra virus egenskaper og oppbygging for begge mulighetene, men sentralt i disse hypotesene står både flaggermus og skjelldyr eller pangoliner (i slekten manis). Så kan man spørre om hvordan disse klarte å komme seg inn på de kinesiske markedene. Her finnes det flere teorier, og en artikkel i The Guardian har tatt dem for seg (https://www.theguardian.com/world/2020/mar/28/is-factory-farming-to-blame-for-coronavirus?CMP=Share_iOSApp_Other).

Overskytende dødsfall

Det er de eldste som dør. Slik er det med de fleste sykdommer. De eldste er i faresonen. Men hvor meget betyr COVID-19 for dødeligheten i befolkningen? Vi har ikke spesifikk data på dette foreløpig, men kan få et bilde ved å se på dødeligheten i Europa i løpet av den siste tiden.

Hver uke offentliggjøres danskene en statistikk som viser dødsfall i forhold til alder og tidsperiode for hele Europa (https://www.euromomo.eu/). De viser hvordan dødeligheten følger et mønster med en viss variasjon og beregner avviket fra gjennomsnittet som en z-skår. En z-skår eller en standardskår er en måte å regne ut hvor mange standardavvik en statistikk er fra gjennomsnittet.

I kartet nedenfor er dette vist i farger.

Kartet er basert på dødeligheten registrert i uke 13, og resultatene kan endre seg litt når statistikken oppdateres. Men det viktige her er at for de mørkeste landene avviker dødeligheten med 7 standardavvik fra gjennomsnittet. Nå snakker vi om alle dødsfall, uansett årsak. Dette er ikke helt uvanlig. Men det vi skal se på er hvor bratt kurven er når den endrer seg. Figuren nedenfor viser noen utvalgte land fra 2018-2020.

  45-18      05-19     17-19        29-19      41-19      01-20      13-20.  (uke-år)

Vi ser at Spania og Italia har begge z-skår over 8, men det har Spania også hatt tidligere. De grønne puklene som bikker opp for Spania og Portugal stammer fra tidlig vår 2019, men det som er tydelig for Spania og Italia den siste uken er at kurven stiger bratt opp forbi z-skår på 8. Dette er selvsagt en grov måte å se på effekten av en epidemi, men den viser hvordan det er variasjon over tid, tilsynelatende tilfeldig, og med en uttalt økning i den aller siste uken.

Denne statistikken publiseres ukentlig av STATENS SERUM INSTITUT
5 Artillerivej | DK-2300 Copenhagen S |

Det er åpenbart at epidemien i de forskjellige landene i Europa startet på ulike tidspunkter. Dermed er det vanskelig å si når forholdene kommer til å «normalisere» seg, om nå det er det riktige uttrykket for tiden etter COVID-19.