Swedes – non grata ?

Blant de sterkeste passene i verden, de som åpner grensene for flest land, finner vi det svenske passet. De andre nordiske landene har også pass som gir tilgang til omkring 170 land i verden (Global Passport Power rank 2020). Men nå opplever plutselig svenskene at man stiller seg spørrende til om de skal få komme over som turister og alminnelige gjester. De er non grata – uønskede personer. Det skal medgis at endelige politiske beslutninger ligger litt fram i tid, og diskusjonene går mellom myndighetene i de forskjellige landene. De baltiske statene har laget sin egen lille union der man kan passere fritt, men altså ikke slik i Norden der vi har hatt fri flyt siden 1954. Inntil 2020.

Reiserestriksjoner – forskning og modellering

Nå har vi reiserestriksjoner. Hjelper det? Beskytter restriksjoner for transport av mennesker mot epidemiske sykdommer?

I en WHO bulletin fra 2014 presenteres resultatene fra en rekke studier av hvordan influensaepidemier kan bremses med ulike grader av reiserestriksjoner. Det er betydelig variasjon i resultatene.  Kortversjonen er at toppen på epidemien kunne utsettes, altså at kurven ble flatere, med inntil et par måneder. Forutsatt at man kom til i løpet av de første to ukene.

Men hva gjør man når den epidemiske kurven er nedadgående og flere land rapporterer om lav prevalens av smittestoffet, når åpner man opp? På et tidspunkt opphører sykdommen å være epidemisk og går over i endemisk situasjon. Det vil si at smitte finnes konstant i befolkningen. Det betyr nye utbrudd, menfor håpentligvis i så liten grad at det bare oppstår lokale hendelser som kan takles, og som ikke brer seg videre.

Smittebærere i Sverige

13. mai år hadde forskning.se en artikkel om «Så många har pågående covid-19-infektion i Sverige» fra Lunds universitet. Artikkelen er basert på en prevalensstudie der mer enn         130 000 personer (20-69 år) i Sverige deltar, the COVID Symptom Study. Dette er selvrapporterte data som gir mulighet til å se spredningen av COVID-19 liknende symptomer over hele landet. Høyest prevalens hadde Stockholm med 3,5% den10. mai.  Mens for eksempel Skåne lå lavere med 1,5-2 %. Dette handlet om symptomer på COVID-19, og andre luftveissykdommer kan ha kommet med i beregningene. Undersøkelsen sier ikke noe om symptomfrie smittebærere.

Samtidig viste en fersk undersøkelse av ansatte på Karolinska Universitetssjukhuset at omtrent 15% av de undersøkte hadde gjennomgått eller var smittet av SARS-CoV-2. Av disse var det 7 % som hadde virus i svelget. De fleste av disse hadde hatt symptomer i ukene før undersøkelsen. I Norge har om lag 200 000 personer blitt testet for covid-19. Av de som testes er det en klar nedgang i andel som er rapportert smittet. Høyest andel var i uke 13, hvor 8,1 prosent testet positivt, sist uke har lavest andel, med 1,0 prosent positive tester (FHI).

Andelen positive prøver blant de som er testet er høyest i Oslo (4,1 %) i uke 18 og (2,8 %) i uke 19. Helsetjenesten opplever også en jevn nedgang i antall konsultasjoner for mistenkt, sannsynlig eller bekreftet covid-19 og andre luftveis-diagnosekoder hos lege og legevakt de siste ukene.

For få registrerte smittebærere i Norge?

Data om smittebærere er ikke helt lett å sammenlikne mellom de nordiske landene, men fra norsk side kan man se på meldte tilfeller av COVID-19 på FHIs hjemmeside. En sammenstilling første halvdel av mai i år ga i overkant av 500 meldinger. Det skulle tilsi at rundt 10. mai skulle det være 500 som kunne være aktive smittebærere i Norge. Men her har vi heller ikke fått med de symptomfrie.  Antall individer med aktiv sykdom, 0,1 promille av befolkningen er derfor for lavt, men hvor meget? Med en faktor på 5, 10 eller 20?

Om vi antar at de svenske prevalenstallene på 3,5 % ikke er for langt fra virkeligheten og at den norske prevalensen er 10 ganger høyere enn det FHI meldingene indikerte (altså 1 promille), så er prevalensen av smittebærere 35 ganger høyere i Sverige. Kan det være riktig?  Det får ikke vite før vi har prevalensstudier av smittebærere i tilfeldige utvalg av befolkningen.  Men uansett vil status når det gjelder gjennomgått sykdom og status som smittebærer være forskjellig mellom Norge og Sverige en lengre tid framover.

Hvor farlige er svenske turister?

Svenske turister ble registrert med omtrent 1 million overnattinger i Norge i 2018. Gjennomsnittlig overnattet hver turist 6 netter. Det gir cirka 170 000 svenske turister i Norge. Hvor mye smittefare ville de representere i dag? Vi kan anta at de fleste som starter en feriereise er av de friskere i befolkningen, men i mangel av en bedre gjetning sier jeg at 3.5% av de besøkende er smittebærere når de kommer til Norge. Det utgjør om lag 6000 individer fordelt ut over feriemånedene.  Vil dette bety noe for trusselen om ny oppblussing av COVID-19 i Norge? Bør man pålegge restriksjoner overfor hele gruppen, eller skal alle måtte avlegge en test ved ankomst? Når man dessuten vet at det er store regionale forskjeller innen Sverige blir diskusjonen enda vanskeligere.

Plutselig er det å være svensk blitt noe annerledes enn det var for et halvt år siden.

Status Euromomo rapport

For sjette uke på rad er det overskytende antall døde i Sverige, men andelen er på vei nedover. England dominerer med sine høye tall, og fortsatt er Belgia blant de hardest rammede.

Svenske Folkhälsomyndigheten rapporterer at reproduksjonsraten nå holder seg under 1, igjen noe som peker på at kurvene går i riktig retning. Se figuren nedenfor