Coronatiden – en reise mot det ukjente (29.06.2020)

Svensker- fortsatt non-grata i Norge

For å komme inn i Norge i disse dager må du være bosatt i et land der mindre enn 0.5 person/100 00 har vært innlagt på intensivavdeling de siste 14 dagene, og at antall nye smittede er under 20/100 000 den siste uka. Dessuten skal andelen positive blant de som ble testet siste 14 dagene være under 5%. Det er ikke rart Trump vil at man ikke skal teste så mye, det skaper bare problemer og diskriminerer amerikanere fra viktige reisemål, som for eksempel Norge.

Men hva med svenskene, hvordan skårer de med hensyn til disse kravene? Om vi begynner med det siste kravet, andel med positive testsvar, så ser vi utviklingen i figuren nedenfor. Den er hentet fra Veckorapporten, FHM, som ble publisert 18.juni.

Som en ser er andelen positive de siste to ukene i ca. 12%. Hvor de havner i uke 25 og 26 vet vi foreløpig ikke, men trolig fortsatt over 5% som er grensen. Når det gjelder innleggelser på intensivavdelinger er tallet ca. 1/100 000 for øyeblikket (24.06.20) og insidensraten er også over grenseverdiene som norske helsemyndigheter opererer med. Dermed blir alle svensker skåret over en kam. Dypt urettferdig selvsagt for de som bor i områder der smittetrykket er lavt, og dessuten, og det er verre, man gjør unntak og slipper inn for eksempel helsearbeidere som viser seg å være smittebærere. Slik som en vikarlege ved Nordfjord sjukehus i Vestland som har testet positivt for Covid-19. Han hadde bli fritatt fra karantene. Og så var det en sykepleier i Sandnessjøen som også hadde med seg smitte. Pasienter ble kontaktet og ansatte undersøkt.

Men hvordan skal vi forholde oss? Ved reiser til mer eksotiske områder har verken svensker eller nordmenn problemer med at de skal la seg vaksinere mot diverse sykdommer, eller ta antimalariamedisin der det kan være aktuelt. Kanskje var det da ikke så urimelig at man hadde et ferskt prøveresultat med seg ved grenseovergangen til nabolandet. Ikke så eksotisk, men i hvert fall et forsøk å opprettholde kommunikasjon mellom områder med ulik smittesituasjon. Stengte grenser har ingen av oss glede av.

Forskningsoppgaver

For et par dager siden rapporterte Aftenposten om et kontrollert forsøk der man prøvde ut smittsomheten ved å gå på et treningsinstitutt. Deltakerne som var opp til 64 år ble tilfeldig fordelt til å delta på et institutt eller ikke. 3764 medlemmer av treningssentre i Oslo deltok i studien.  Professor Mette Kalager og professor Michael Bretthauer var ansvarlig for studien ved Klinisk effektforskning ved Universitetet i Oslo. Kun en person testet positivt på covid-19.  Men den positive testen kom etter smitte på personens arbeidsplass, ikke på treningssenter.

Det er viktig å satse på ulike forskningsprosjekter for å finne ut hvordan smitten egentlig sprer seg. Professor Kalager foreslo at man skulle bruke skolene som forskningsarenear og teste ut ulike tilnærminger. Tilsvarende foreslo forskere ved Karolinska instituttet i Stockholm at man skulle legge opp til systematisk sporing av skolebarn, men dessverre, verken Norge eller Sverige har tatt opp disse mulighetene. Og det har for eksempel Science Magazine, reagert på, vi lar mulighetene til ny kunnskap passere forbi.

 

Marginale effekter

Trump gjør det ikke. Mike Pence gjør det ikke. Nordmenn, dansker og finner gjør det ikke. Og heller ikke svenskene. Men resten av verden gjør det. I noe varierende grad, men selv i den amerikanske kongressen ser vi det.

Fredag utspant seg følgende diskusjon i den amerikanske kongressen:

“Why is this so complicated?” a frustrated Rep. Jamie Raskin, D-Md., said at one point in response to Republican intransigence, speaking through what appeared to be an N95 respirator. “There’s one thing we can do to try to protect other people when we’re together, which is put on a mask. It doesn’t cost us anything. Why would we not do that? Why is it some kind of macho thing, like, ‘If I don’t wear a mask, I’m tough’?”

Republicans did not appear to be moved by his appeals, or those of other Democrats. The charge against mask wearing was led by Rep. Mark Green, R-Tenn., a physician who was also a major in the U.S. Army. Green said he could “cite many other professionals” who advised against protective face coverings. 

Green did not proceed to cite any such professionals. 

Surgical masks and respirators can keep particles of the coronavirus from spreading, but President Trump and many of his allies in the Republican Party have cast the coverings as a symbol of liberal overreaction and onerous statism. Virtually every public health agency in the nation, including most prominently the Centers for Disease Control and Prevention, recommends the wearing of face masks in public. 

Doing so could cut down viral transmission by as much as 85 percent, according to the World Health Organization.

Og “liberal overreaction and onerous statism” er ikke et komplement. Hva er problemet, eller problemene med ansiktsmaske eller munnbind. For Trump er det åpenbart et tegn på svakhet, eller at han ikke synes ha opprettholder sin mandighet. Det får så være, kongressens demokratiske side så slike masker som tegn på at man tar situasjonen på alvor, og at man tilhører det folket man skal betjene. I hvert fall gi et skinn av det.

Men hva med oss andre, in casu, nordmenn, svensker, finner, dansker og islendinger, som ellers er så like. På svensk side har man sagt at effekten er marginal, finnene sier omtrent det samme. Mange tiltak har marginal effekt. Tenk bilbelte. Bilbelte har bare effekt om man kjører bil. Og blir utsatt for en ulykke. Det betyr at effekten er størst der det er mange ulykker. For eksempel er gjennomsnittseffekten større i Frankrike enn i Norge. Det er flere trafikkulykker i Frankrike. Betyr det at vi ikke bruker bilbelter?

Ansiktsmaske eller munnbind kan brukes for å beskytte andre mot egen smitte, eller at man vil unngå andres smitte. I et området der det er tett mellom potensielle smittebærere ville det være fornuftig å bruke munnbind. Der det ikke er smitte, lar man det være. Om man vet hvordan situasjonen er. Men så var det bivirkningene, estetikken, og renholdet. Det fikser tydeligvis ikke nordboerne slik de lengre sørpå. Men en smittespreder som brukte munnbind har kanskje reddet noen liv. Det får vi aldri vite. Men vi er på parti med Trump.

Bedre føre var?

Jeg tillater meg å sitere Trisha Greenhalg et al (BMJ 2020;369:m1435) som skriver følgende:

The precautionary principle is, according to Wikipedia, “a strategy for approaching issues of potential harm when extensive scientific knowledge on the matter is lacking.” The evidence base on the efficacy and acceptability of the different types of face mask in preventing respiratory infections during epidemics is sparse and contested.12 But covid-19 is a serious illness that currently has no known treatment or vaccine and is spreading in an immune naive population. Deaths are rising steeply, and health systems are under strain.

This raises an ethical question: should policy makers apply the precautionary principle now and encourage people to wear face masks on the grounds that we have little to lose and potentially something to gain from this measure?3 We believe they should.

Føre var prinsippet har et iboende problem som vi aldri kommer forbi. Vi vet ikke hva som hadde hendt om vi ikke startet tiltaket. Og skjer det ikke noe etter at vi satte i gang, ingen smitteoverføring, ingen dødsfall, så vil det eneste vi opplever være bivirkninger. Det gjelder all forebyggende virksomhet, og det må vi leve med. Usikkerheten.

Hva hendte med overdødeligheten i Sverige?

Nå er dødeligheten i Sverige tilbake på omtrent sitt vanlig nivå. Overdødeligheten ser vi fra uke 13 til og med uke 19, men så «normaliserer» det seg. Vi blir lett selvopptatte i vår del av verden. Det er andre steder som har de store problemene nå. Det blir oppblussinger i måneder og kanskje år framover.