If you think education is expensive, try ignorance.

Dette var reaksjonen da Margareth Thatcher skar ned bevilgninger til utdanningsinstitusjonene i UK. Jeg kom til å huske sitatet da detaljer om hvem som herjer i amerikansk offentlighet for tiden, i regi av Elon Musk og Donald Trump. Nedenfor er en artikkel som er basert på et innlegg i Daily Beast 3. februar, og et innlegg i Dagens Nyheter 26. februar. Det siste er skrevet av Ingmar Neveus.

Musk og DOGE: De unge ryddeguttene som skal «redde» USA

Elon Musk har sendt en gruppe unge teknologikyndige menn inn i amerikanske myndigheter og departementer med et mål om å kutte kostnader og omstrukturere statsapparatet. Disse såkalte «ryddeguttene», eller «DOGES» etter Musks inoffisielle «effektivitetsdepartement», har fått stor oppmerksomhet—både for sine kontroversielle metoder og for den begrensede suksessen de så langt har hatt.

Radikal effektivisering eller kaos?

Gruppen består av rundt 100 personer, nesten utelukkende menn, hvor de fleste er under 26 år. Mange har en bakgrunn innen IT og har gått på eliteuniversiteter, men få har erfaring med offentlig forvaltning. Musk og hans støttespillere, inkludert tidligere president Donald Trump, mener dette er en fordel—de ønsker å styre staten som en bedrift, fri for byråkrati og ineffektivitet.

DOGE-gruppen har blant annet:

• Tatt over enorme databaser med personopplysninger om millioner av amerikanere, inkludert bankinformasjon og helseopplysninger.
• Sendt e-poster til hundretusenvis av statsansatte, der de ber dem si opp jobben sin.
• Intervjuet offentlig ansatte på video, der de må begrunne hvilke «superkrefter» de har som gjør dem verdige til å beholde jobben.
• Stengt bistandsorganisasjonen USAID, der Doge-medarbeidere selv sendte ut oppsigelsesbeskjeder til alle ansatte.

Mange av disse tiltakene har møtt kraftig kritikk, ikke bare fordi de fremstår brutale, men også fordi de ofte bryter med amerikansk lovgivning.

Uerfarne, ekstreme og kontroversielle

Flere av de unge mennene i DOGE-gruppen har blitt avslørt for ekstreme holdninger. 25 år gamle Marko Elez skrev blant annet: «Jeg var rasist før det ble kult» og mente det burde være «normalt å hate indere». Han ble kortvarig fjernet fra Doge etter at Wall Street Journal omtalte uttalelsene, men ble raskt gjeninnsatt av Musk, som sa: «Å feile er menneskelig, å tilgi er guddommelig.»

En annen, Gavin Kliger, har spredt innlegg fra den kjente hvit makt-aktivisten Nick Fuentes, mens 19-åringen Edward Coristine—kjent under kallenavnet «Big Balls»—tidligere skal ha blitt sparket fra et IT-sikkerhetsselskap for å lekke forretningshemmeligheter.

Kaotiske konsekvenser

Til tross for at Doge-arbeiderne skryter av å jobbe 120-timers uker, har deres handlinger ofte ført til kaos snarere enn besparelser.

• Feilberegning av kutt: Teamet hevdet i februar at de hadde spart 8 milliarder dollar ved å avslutte en kontrakt, men beløpet viste seg å være 8 millioner—en tusendel så mye.
• Massesparking med katastrofale følger: De avskjediget 300 ansatte fra atomsikkerhetsmyndigheten NNSA, men måtte i ettertid forsøke å ansette dem tilbake da de viste seg å være nødvendige for USAs kjernefysiske sikkerhet.
• Svekking av beredskap: Ansatte i landbruksdepartementet, som jobbet med å forhindre fugleinfluensa, ble sparket. De viste seg senere vanskelige å lokalisere for reansettelse. E-post adresser var slettet.

Musk har hevdet at USA taper «hundrevis av milliarder» på korrupsjon og ineffektivitet, men hittil har flere av DOGE-gruppens påstander vist seg å være feil eller direkte konspirasjonsteorier. Blant annet hevdet de at USAID hadde kjøpt kondomer til Hamas for 50 millioner dollar, samt at statlige pensjoner ble utbetalt til 10 millioner amerikanere over 120 år. Ingen av disse påstandene viste seg å stemme.

Et uvisst eksperiment

DOGE-gruppen har på kort tid skapt stor uro i Washington, men har så langt vist seg å være mer kaotiske enn effektive. Selv om det er bred enighet om at det finnes svinn og sløseri i det amerikanske statsapparatet, gjenstår det å se om Musks unge «stormtropper» faktisk kan levere reelle besparelser—eller om de i stedet bidrar til et farligere og mer dysfunksjonelt USA.