Mor, far og jeg, bodde i Petersborggata i Tromsø vinteren og våren 1945. Mor skrev brev flere ganger i uka til sine foreldre i Oslo. Mange av brevene fra Tromsøtida er bevart, og her offentliggjør jeg et som omtaler hvordan stemningen var i byen 8. ma og utover. Jeg har beholdt hennes ortografi, og ikke forandret noe på teksten.
En del av brevet ble lagt ut på Facebook 7. mai 2025, men kommer her i sin helhet.
Tromsø 14-5-1945
Kjære alle sammen,
Gratulerer med freden! Er det ikke strålende? Kan ikke tro at det er sant at denne stygge drømmen er over. Skulde ha sendt en hilsen den 8de men kom ikke frem i telegrafen og så blev det sperret for alm. trafik. Vi var alene Dag og jeg om å se flaggene fra morgenen av. Thorstein var jo så forsinket med hadde hatt det så festlig i Harstad. Han kom ikke før kl 24.15 om kvelden. Dag og jeg kjøpte en flaske «Louis Riedere» og gikk op til Appelbom. Selv var jeg imponert over mig som fikk kjøpt på vinmonopolet da dette offisielt var stengt.
Der hadde vi radio, masse folk og naturligvis grepne alle sammen. Så gikk jeg med en Røde Kors frue til russefangene med svenskesuppe som var igjen efter barna. Der var det fæle forhold. De ravet av sult og slåss om maten. Her i T. er det 1200 fanger som nå er blitt hjulpet. I Balsfjorden er det en masse, der er forholdene enda værre, intil 10 mai døde det 5 a 8 prs. hver dag av sult. I alt er 20.000 russ. fanger i Troms.
Nu lysner det jo efterhvert, Oberst Munthe Kaas kom jo igår med alle sine.
Det var jo også festlig. Vi stod i vinduet på Posthuset og så alt fra «Lofoten» kom langt ute. Det er naturligvis mye mer stas i storbyen Oslo, men her er så intimt. Vi kjenner næsten alle allerede. Kobro er blitt ordfører (ja gratulerer med Magelsen) og sammen med anre av byens honorationes bl.a. Appelbom tok de imot spretten M.Kaas. Og så jubel over alt. Det var sol, men bitende kald vind. Og nå har jeg utsikt til skolen hvor guttene ligger og vi synes det er så inderlig koselig med revelje om morgenen. Har snakket med en del av dem, de kom desværre til en møkket skole, nu vasker tyskertøsene der, skurer og gråter om hverandre. Det var helt ille her i Tromsø. Ja, den nydelig leiligheten over oss er aldeles ramponert. Har aldri sett noe så grisete.
Dag er naturligvis et kapitel for sig, helt ellevild over flaggene. Han er så heldig å få et av fru Aagård. De er sikre på at begge deres sønner er i live nu. Det har vært så fært for dem i det siste. Dag gikk rundt og sa : aldri mere krig, nu er russerne glade, åffer går tyskerne med henda i være, mor? Han er nu i splendid form, næsten bra av hosten. Men så vil han hjem til mormor til sommeren!
Og Farfar da, det var festlig at han ble geninsatt, fikk telegram med en gang. Vi forsøker nu å få leilighet her først, har muligens så få byttet med nogen i Harstad. Haukås, agent i MC har leilighet i Harstad, men skal bo her, så der kunde vi kanskje ha sjansen. Hans kone er skoleveninde av Thorstein. Når vi har hjemstavn her nytter det visst ikke foreløbig å få noget i Harstad når det ikke er om å gjøre for arbeidet, og det er det jo ikke. Men med en gang vi får chanse på hus og får anledning til å reise sydover, gjør vi det.
Denne hybeltilværelsen tar litt knekken på oss. Nu trenger fru T. også denne stuen, da hennes sønn kommer hjem.
Ja vi venter med lengsel på livstegn fra dere, nu kommer dere vel avgårde til bryllup også. Vi får vel forsøke å lage litt fest for oss sjø, vi da. Nu sover Dag og jeg venter Thorstein hjem fra lasarettet hvor han hjelper til å gjøre rent fangene. Jeg selv kan ikke gjøre mere nytte enn å samle inn undertøy og strømper og det greier jeg. 10 par bare fra oss og 2 sett macco som jeg har lappet lenge og vel. Ja, det er moro å gi og de er så blide og fornøyde når de får rent tøy. Idag åpnet vaskeriet og det var jamen en personlig stor glede for mig som har plundret sånn som nå i over 3 mnd.
17 mai har vi ikke noen planer andre enn at Dag skal gå i tog med matrosdress og pels. Og så får vi 3 egg av lektor Øvland. Forhåpentligvis blir det kjøtt hos Iversen til middag.
Ja dette blev et rotete brev, men når man har gått omkring og oppført seg som en toppmålt idiot av begeistring nu i 8 dager. Ja da kan ikke resultatet bli noe annet. Nu håber jeg Th. kommer ellers spiser jeg op alle de sprøstekte potetene. Det var på tiden at krigen sluttet for Dags vedkommende. Han hadde nemlig fått flyalarmsredsel så han var helt ute av sig og tok så ofte feil av båter når de pep. En dag han var ute i haven forresten og det blåste hardt i en fløyte, gikk han bort til Torgersen og sa:» Si mig Torgersen er det flyalarm?» og tok ham hårdt i hånden. Ja Dag er en artig skrue, fru Appelbom sier han bør gå til filmen. Ha det godt, vet enda ikke når det går båt med post nedover.
Kjærlig hilsen fra oss tre i nord.
Dags blogg om helse, forskning og samfunn 