Fysisk aktivitet og neurodegenerative prosesser

Jeg har tidligere nevnt forsøk med transfusjon av plasma frå veltrenede personer for om mulig å begrense neurodegenerative prosesser. Her er lenken til en oversiktsartikkel om nettopp slike forsøk, blant annet med bidrag fra NTNU

www.aginganddisease.org/EN/10.14336/AD.2025.0849

Selv om vi fortsatt vet relativt lite om de biologiske mekanismene bak nevrodegenerative sykdommer, finnes det en del forskning som tyder på at slike tilstander utvikles som følge av både risikofaktorer vi ikke kan påvirke, og faktorer vi faktisk kan gjøre noe med. Aldring er den klart viktigste risikofaktoren vi ikke kan endre. Blant de påvirkbare risikofaktorene finner vi blant annet overvekt, høyt blodtrykk, fysisk inaktivitet og diabetes.

Fysisk aktivitet har vist seg å ha gunstige effekter på alle disse faktorene. I tillegg vet vi at trening kan påvirke hjernen direkte, blant annet ved å bedre kognitiv funksjon og stimulere både nydanning og omstilling av nerveceller.

Samtidig er det mange med nevrodegenerative sykdommer som møter betydelige hindringer for å være fysisk aktive over tid. Nedsatt funksjonsevne, frykt for å falle, tidsmangel og lave forventninger til hva trening faktisk kan hjelpe med, gjør det vanskelig å holde fast ved et treningsopplegg. Derfor er det behov for alternative eller supplerende behandlingsformer som kan gi noen av de samme fordelene som trening, men uten de samme barrierene.

Samlet sett er den tilgjengelige forskningen om effekten av unge plasmaoverføringer (YPTs) og treningsinduserte plasmaoverføringer (EPTs) ved nevrodegenerative sykdommer lovende. Samtidig er det behov for mer forskning for å avklare hvilke effekter disse behandlingene faktisk har, hvor trygge de er, hvilke biologiske mekanismer som ligger bak, og i hvilken grad de lar seg gjennomføre i praksis hos personer med nevrodegenerative tilstander.