Hurtigtester, halsinfeksjoner – og arven etter Gisslén

Da statsepidemiolog Magnus Gisslén nylig takket for seg ved Folkhälsomyndigheten, etterlot han seg en institusjon midt i et krevende krysspress: mellom teknologi, politikk og folkeopplysning. Kanskje kan noe så konkret som en hurtigtest for halsinfeksjon kaste lys over hvilke valg som venter den som skal fylle hans rolle.

---

🔬 Hva forteller en halsprøve?

En tyrkisk studie fra 2010 viste at hurtigtester for gruppe A-streptokokker (GAS) hadde høyest treffsikkerhet hos barn, men fungerte langt dårligere hos voksne. En negativ test kunne gi falsk trygghet, særlig hos voksne pasienter.

En stor metaanalyse fra 2014, publisert i PLoS ONE, bekreftet dette: selv i studier med høy kvalitet var det stor variasjon i testens evne til å fange opp reelle tilfeller – særlig hos barn. Sensitiviteten svingte mellom 60 % og 90 %, avhengig av metode og populasjon.

Kort fortalt: hurtigtester er nyttige, men ikke alltid til å stole på alene.

---

🧠 Hva har dette med svensk folkehelse å gjøre?

Alt.

Sveriges pandemi-håndtering har gjort teststrategi til et symbol på folkehelsepolitikk. Der Anders Tegnell ble kjent for en nøktern, risikobasert og befolkningsfokusert tilnærming, representerte Magnus Gisslén en annen linje:
🩺 En mer klinisk, forskningsdrevet og pasientnær ledelse.

Gisslén, en infeksjonslege med tung vitenskapelig bakgrunn, trådte inn med mål om å bedre integrasjonen mellom smittevern og klinisk kunnskap. Det innebar å se på testing, behandling og smittebegrensning som ett helhetlig system – ikke tre separate verktøy.

💊 Antibiotika som smittevern – ikke bare behandling

Og nettopp her blir det kliniske koblet til det samfunnsmessige:

Ifølge CDC reduserer antibiotikabehandling for streptokokkinfeksjon smittefaren dramatisk – vanligvis innen 24 timer. Uten antibiotika kan en person være smittsom i 2–3 uker.

I tillegg er håndhygiene og hostevett avgjørende for å begrense spredning.

Dette betyr at hurtigtestene, tross sine begrensninger, har en viktig rolle: de kan avgjøre om noen skal behandles – og dermed hvor lenge de er en smitterisiko. Særlig i miljøer med mange barn, eldre eller sårbare, har denne beslutningen reelle ringvirkninger.

⚖️ Mellom fart og presisjon

Hurtigtester gir tempo. Kulturprøver gir trygghet. Antibiotika gir smittebegrensning.
Folkehelse krever alle tre – og ledere som vet når man skal bruke hva.

Gisslén etterlater seg mer enn en tittel.
Han representerte en tenkemåte der kunnskap veide tyngre enn tempo.

---

🧭 Én enkel test – mange konsekvenser

COVID-19 viste oss at folkehelse handler like mye om kommunikasjon og kontekst som om teknikk.
En negativ test kan berolige – men kanskje på feil grunnlag. En positiv test kan få deg til å holde deg hjemme – og redde andre.

Når pandemien er over, lever dette paradokset videre.
Og det vil kreve like mye visdom som vitenskap å navigere det.

---

📎 Kilder og dokumentasjon

Dagens Nyheter, BBC, Läkartidningen

Gurol et al. (2010). Int J Pediatr Otorhinolaryngol, 74(6), 591–593.

Stewart et al. (2014). PLoS ONE, 9(11): e111727.

CDC: Group A Strep [https://www.cdc.gov/groupastrep]

SVT Nyheter (2023). «Magnus Gisslén ny statsepidemiolog: ‘Vill bidra med ett kliniskt perspektiv’»

Folkhälsomyndigheten.se (2023). Pressemeldinger ved tiltredelse

Nature (2020). «Sweden’s pandemic strategy under fire»

---

I forrige uke viste jeg til en JAMA-artikkel som peker på at flere tilfeller av demens trolig kan forebygges gjennom kjente folkehelsetiltak: bedre utdanning, fysisk aktivitet, blodtrykkskontroll, hørselsvern – og redusert alkoholbruk.

Nå har en ny internasjonal studie, akseptert for pubisering i BMJ Evidence-Based Medicine, gått grundigere inn på nettopp alkoholen(1). Forskerne brukte både tradisjonelle observasjonsdata og genetiske analyser (Mendelsk randomisering) for å skille årsak fra tilfeldige sammenhenger. Mens observasjonsdata kunne gi inntrykk av at lett til moderat drikking beskytter mot demens, fant de genetiske analysene ingen slik effekt. Snarere tydet resultatene på at selv lave nivåer av alkohol kan øke risikoen.

Konklusjonen harmonerer med JAMA-artikkelen: Skal vi forebygge mest mulig demens, er det lite som taler for at vin i moderate mengder er en “medisin” for hjernen.

Faktaboks: Hva er Mendelsk randomisering?

En metode som bruker naturlig genetisk variasjon som et slags “naturlig forsøk” for å vurdere om en risikofaktor faktisk kan være årsak til sykdom.
Fordel: reduserer feilkilder som livsstilsfaktorer, sosioøkonomiske forhold og helsevaner som ofte forstyrrer i tradisjonelle observasjonsstudier.

1.Topiwala A, Levey DF, Zhou H et al., “Alcohol use and risk of dementia in diverse populations: evidence from cohort, case-control and Mendelian randomization approaches”, accepted in BMJ Evidence-Based Medicine on August 3, 2025

---

Demens er en av de sykdommene vi frykter mest. Ikke bare fordi den rammer evnen til å huske, tenke og orientere seg, men fordi den forvandler relasjoner – mellom ektefeller, mellom foreldre og barn, mellom oss og vår egen identitet.

Nå viser to store studier, publisert i henholdsvis New York Times og JAMA, at livsstilsendringer – også i eldre år – faktisk kan forsinke utviklingen av demens. Og effekten er ikke beskjeden.

---

🔍 Amerikansk studie: To år «yngre hjerne» med strukturert livsstil

I USA har over 2000 eldre mellom 60 og 79 år deltatt i det som kalles U.S. POINTER-studien – et forsøk på å forebygge kognitiv svikt gjennom fire tiltak: fysisk aktivitet, sunt kosthold, mental trening og sosialt fellesskap.

Den ene gruppen fikk tett oppfølging: treningsgrupper, kostholdsveiledning etter den såkalte MIND-dietten, hjernetrim og fellesskap. Den andre gruppen fikk informasjonsmateriell, men lite strukturert støtte.

Resultatet var slående: Alle forbedret kognitiv funksjon, men den strukturerte gruppen hadde markant større fremgang – tilsvarende to år i «hjernens biologiske alder». Effekten var til stede også hos personer med høy genetisk risiko for Alzheimer.

---

🍎 Britisk studie: Det nytter å skjerpe kostholdet – selv sent i livet

I 2024 viste en studie fra JAMA (juli 2024) at det å forbedre kostholdet over tid gir markant lavere risiko for demens. Her ble over 93 000 personer i UK Biobank fulgt i over ti år.

De som endret kostholdet sitt i tråd med anbefalingene (blant annet mer grønnsaker, bær, fisk og fullkorn, og mindre prosessert mat), hadde 25 % lavere risiko for demens – uavhengig av alder, genetikk og sosioøkonomisk status.

Det viktige poenget: det er ikke nødvendigvis de som alltid har levd sunt som klarer seg best, men de som gjør en forbedring.

---

🧭 Hva betyr dette i norsk kontekst?

Vi har lenge visst at fysisk aktivitet og kosthold reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom. Nå viser ny forskning at de samme tiltakene også beskytter hjernen – og at det ikke er for sent å begynne.

Men vi må spørre: Hvordan gir vi dette ben å gå på i Norge?

Vi har et godt utgangspunkt:

• Et offentlig helsevesen med forebygging som formål
• Frivillige organisasjoner med bred tillit, som Nasjonalforeningen for folkehelsen
• Kommunale frisklivssentraler, seniorsentre og kulturarenaer

Men vi trenger mer struktur og mer langsiktighet – slik U.S. POINTER tilbyr:

• Tilbud om kombinerte tiltak – ikke bare trimgrupper, men også matkurs, minnetrening og sosial deltakelse
• Fastlegen som brobygger – ikke bare mellom symptomer og diagnoser, men mellom helse og mestring
• Økt satsing på lavterskeltiltak i kommunehelsetjenesten
• Politisk vilje til å satse på livskvalitet før sykdom oppstår
• Demensvennlige kommuner

---

📌 Folkehelse handler også om hjernehelse

Demens kan ikke helbredes (foreløpig)– men kanskje kan sykdomsforløpet utsettes. Og det nettopp her vi bør rette innsatsen: mot det som bevarer funksjon, ikke bare det som behandler tap.

For hvis 1 av 3 tilfeller av demens faktisk kan påvirkes av livsstil, slik flere metaanalyser antyder, så er dette ikke bare en medisinsk utfordring – men en samfunnsoppgave.

---

🔚 Et nytt håp – og et ansvar

Hjernens plastisitet varer lenger enn vi trodde. Det finnes ingen garanti mot demens, men det finnes handlefrihet. Og det gjelder også på systemnivå:

En eldre dame som begynner med turgåing i 70-årene. En mann som bytter ut loff med havregrøt. En kommune som tilbyr mat og minnetrening i samme lokale. Alt dette virker – sammen.

Vi må se på hjernehelse som noe vi kan bygge – ikke bare noe vi mister.

---

Kilder og videre lesning:

• Rabin RC. A Healthy Lifestyle Can Lower the Risk of Alzheimer’s. Even After Age 80. The New York Times, 28. juli 2025.
  nytimes.com/2025/07/28/health/alzheimers-dementia-healthy-lifestyle.html
• Yu D, et al. Changes in Dietary Patterns and Risk of Incident Dementia in Middle to Older–Aged Adults in the UK Biobank Cohort. JAMA. 2024;331(7):593–602.
  https://doi.org/10.1001/jama.2024.12550

---

epidag.home.blog/2024/02/12/maraton-under-to-timer-2/

For noen uker siden brukte jeg et enkelt eksempel fra Bayesiansk statistikk for å beregne sannsynligheten for at USA var på vei inn i en resesjon. Jeg tok utgangspunkt i tre indikatorer: kraftig børsfall, invertert rentekurve og lav produktivitet (PMI < 50). Gitt disse tre observasjonene og noen historiske sannsynligheter, estimerte jeg at sannsynligheten for resesjon nærmet seg 95 %.

Nå har vi fått de første BNP-tallene for 2025: Økonomien i USA krympet med 0,3 % i første kvartal. Kan dette tas som et bevis på at den Bayesianske beregningen var riktig?

Svaret er: ikke helt. Men det er konsistent med det beregningen indikerte.

Bayesiansk statistikk handler ikke om å forutsi fremtiden med sikkerhet. Det handler om å oppdatere våre forventninger når vi får ny informasjon. Når tre indikatorer som historisk henger tett sammen med resesjon inntreffer samtidig, så blir det rimelig å anta at sannsynligheten for resesjon har økt kraftig. Men vi vet samtidig at det i noen tilfeller likevel ikke går slik. Et 95 % estimat betyr at i 5 % av slike tilfeller kommer det ingen resesjon.

En enkelt nedgang i BNP, som vi har nå, er ikke nok til å si at en resesjon er i gang. De fleste ser etter minst to sammenhengende kvartaler med negativ vekst, eller bredere nedgang i produksjon, sysselsetting og inntekter før de trekker noen sikrere konklusjoner.

Men hva om vi i vår opprinnelige analyse hadde brukt denne strengere definisjonen av resesjon – altså to påfølgende kvartaler med nedgang – allerede da vi gjorde beregningen? Da ville vi måttet justere ned både sannsynligheten for at dette skjer (P(H)) og sannsynligheten for å se våre indikatorer gitt at det skjer (P(D|H)). Det ville ha gitt oss en betraktelig lavere sannsynlighet: om lag 44 %.

Dette illustrerer en viktig innsikt: Jo strengere kriterium vi legger til grunn, desto mindre dramatisk blir oppdateringen av vår sannsynlighet, selv om indikatorene ser urovekkende ut.

Derfor er konklusjonen nå: Beregningen vi gjorde var en rimelig vurdering av sannsynlighet, ikke en spådom. Den siste nedgangen i BNP passer inn i det bildet, men er foreløpig bare et signal, ikke en fasit.

Det er nettopp dette som er styrken i Bayesiansk tenkning: den lar oss strukturere usikkerhet og oppdatere vår tro i lys av nye data. Det betyr ikke at vi alltid får rett – men at vi alltid blir litt klokere.

Om noen måneder får vi ytterligere informasjon, og kanskje blir vi ennå litt klokere. Enten det går oppover eller nedover.

Dette var reaksjonen da Margareth Thatcher skar ned bevilgninger til utdanningsinstitusjonene i UK. Jeg kom til å huske sitatet da detaljer om hvem som herjer i amerikansk offentlighet for tiden, i regi av Elon Musk og Donald Trump. Nedenfor er en artikkel som er basert på et innlegg i Daily Beast 3. februar, og et innlegg i Dagens Nyheter 26. februar. Det siste er skrevet av Ingmar Neveus.

Musk og DOGE: De unge ryddeguttene som skal «redde» USA

Elon Musk har sendt en gruppe unge teknologikyndige menn inn i amerikanske myndigheter og departementer med et mål om å kutte kostnader og omstrukturere statsapparatet. Disse såkalte «ryddeguttene», eller «DOGES» etter Musks inoffisielle «effektivitetsdepartement», har fått stor oppmerksomhet—både for sine kontroversielle metoder og for den begrensede suksessen de så langt har hatt.

Radikal effektivisering eller kaos?

Gruppen består av rundt 100 personer, nesten utelukkende menn, hvor de fleste er under 26 år. Mange har en bakgrunn innen IT og har gått på eliteuniversiteter, men få har erfaring med offentlig forvaltning. Musk og hans støttespillere, inkludert tidligere president Donald Trump, mener dette er en fordel—de ønsker å styre staten som en bedrift, fri for byråkrati og ineffektivitet.

DOGE-gruppen har blant annet:

• Tatt over enorme databaser med personopplysninger om millioner av amerikanere, inkludert bankinformasjon og helseopplysninger.
• Sendt e-poster til hundretusenvis av statsansatte, der de ber dem si opp jobben sin.
• Intervjuet offentlig ansatte på video, der de må begrunne hvilke «superkrefter» de har som gjør dem verdige til å beholde jobben.
• Stengt bistandsorganisasjonen USAID, der Doge-medarbeidere selv sendte ut oppsigelsesbeskjeder til alle ansatte.

Mange av disse tiltakene har møtt kraftig kritikk, ikke bare fordi de fremstår brutale, men også fordi de ofte bryter med amerikansk lovgivning.

Uerfarne, ekstreme og kontroversielle

Flere av de unge mennene i DOGE-gruppen har blitt avslørt for ekstreme holdninger. 25 år gamle Marko Elez skrev blant annet: «Jeg var rasist før det ble kult» og mente det burde være «normalt å hate indere». Han ble kortvarig fjernet fra Doge etter at Wall Street Journal omtalte uttalelsene, men ble raskt gjeninnsatt av Musk, som sa: «Å feile er menneskelig, å tilgi er guddommelig.»

En annen, Gavin Kliger, har spredt innlegg fra den kjente hvit makt-aktivisten Nick Fuentes, mens 19-åringen Edward Coristine—kjent under kallenavnet «Big Balls»—tidligere skal ha blitt sparket fra et IT-sikkerhetsselskap for å lekke forretningshemmeligheter.

Kaotiske konsekvenser

Til tross for at Doge-arbeiderne skryter av å jobbe 120-timers uker, har deres handlinger ofte ført til kaos snarere enn besparelser.

• Feilberegning av kutt: Teamet hevdet i februar at de hadde spart 8 milliarder dollar ved å avslutte en kontrakt, men beløpet viste seg å være 8 millioner—en tusendel så mye.
• Massesparking med katastrofale følger: De avskjediget 300 ansatte fra atomsikkerhetsmyndigheten NNSA, men måtte i ettertid forsøke å ansette dem tilbake da de viste seg å være nødvendige for USAs kjernefysiske sikkerhet.
• Svekking av beredskap: Ansatte i landbruksdepartementet, som jobbet med å forhindre fugleinfluensa, ble sparket. De viste seg senere vanskelige å lokalisere for reansettelse. E-post adresser var slettet.

Musk har hevdet at USA taper «hundrevis av milliarder» på korrupsjon og ineffektivitet, men hittil har flere av DOGE-gruppens påstander vist seg å være feil eller direkte konspirasjonsteorier. Blant annet hevdet de at USAID hadde kjøpt kondomer til Hamas for 50 millioner dollar, samt at statlige pensjoner ble utbetalt til 10 millioner amerikanere over 120 år. Ingen av disse påstandene viste seg å stemme.

Et uvisst eksperiment

DOGE-gruppen har på kort tid skapt stor uro i Washington, men har så langt vist seg å være mer kaotiske enn effektive. Selv om det er bred enighet om at det finnes svinn og sløseri i det amerikanske statsapparatet, gjenstår det å se om Musks unge «stormtropper» faktisk kan levere reelle besparelser—eller om de i stedet bidrar til et farligere og mer dysfunksjonelt USA.

Årsskiftet er et vendepunkt , et øyeblikk hvor vi står i spennet mellom fortid og fremtid. Den romerske guden Janus, med sitt doble ansikt, ser både bakover og fremover. Bak oss ligger et år med rystelser, vendepunkter og overraskelser. Foran oss – et ukjent landskap, formet av krefter vi ennå ikke helt forstår.

Assads fall i Syria – uventet, men forståelig.

En regimeleder som klamret seg fast i ruinene av en borgerkkrig, til slutt veltet av en kombinasjon av ytre press og indre forvitring. Men hva ser Janus i fremtiden? Et stabilt Syria, eller en ny uforutsigbar maktkamp, der islamistiske grupper med røttter i IS posisjonerer seg? Europas ser på med blandede følelser – lettelse over Assads fall, men frykt for hva som kommer etter.

Parallelle samfunn i Europa?

Spørsmålet om islam i Vesten er ikke nytt, men det blir stadig mer akutt. Kan vi leve side om side i parallelle verdener, der religiøse lover står i kontrast med demokratiske prinsipper? Når sharia-domstoler utfordrer sekulære rettssystemer, når ytringsfriheten settes på prøve i møte med religiøs sensitivitet- er vi vitne til en glidning mot en ny samfunnsorden?

Demokratiet i skyggen av kleptokratiet

Tollmurer reiser der globalisering en gang var dogmet. Stormakter vender seg innover, beskytter egne markeder og interesser. Samtidig ser vi hvordan autokrater og oligarker tømmer statskasser til egen vinning. Er vi i ferd med å miste troen på demokratieet, slik vi kjenner det? Finnes det noen som ser lenger oss andre- en Snyder, en historiker med blikk for de lange linjene, eller en filosof som Slavoj Zizek som advarer mot venstresidens lefling med Russland, og dessuten slår et slag for humor som våpen. Og som advarer om farene vi er blinde for?

Men Janus ser også lys

I laboratorier verden over utvikles vaksiner som kan beskytte mot kreft, kanskje også hjertesykdommer. Forskning og teknologi gir løfter om enfremtid der vi lever lengre og sunnere liv. Men fremskritt er aldri en lineæar prosess. Historien tar omveier, kaster oss tilbake i gamle møsntre.

Er vi på vei mot en ny tidsalder for tro og religion?

Etter tiår med sekularisering ser vi tegn på en motreaksjon. Troen vender tilbake- ikke nødvendigvis i sin tradisjonelle form, men som svar på en verden i krise. Når usikkerheten øker. søker mennesker mening og tilhørighet. Kanskje er vi på vei mot et nytt landskap, der spiritualitet og religion igjen former samfunnsutviklingen.

Janus ser bakover og fremover. Vi står ved terskelen til et nytt år, en ny epoke. Hvilken vei vi tar, er ennå uvisst.

Aktuell artikkel https://kyivindependent.com/slavoj-zizek-putin-represents-the-worst-of-a-longstanding-trend-in-russian-history/

”Och jag går till dom andra, jag vill känna julens frid
Jag vill tro att han föddes och finns med oss här i tiden
Det är jul och det finns ett barn i mig som vill tro att det hänt,
Och som tänder ett ljus varje söndag i advent”

Jeg vil dele dette verset fra Koppången med dere. Melodien ble komponert av Per-Erik
Moraeus, og teksten skrevet av Py Bäckman. Den kom ut 1998 på albumet Ödra av Orsa
spelmän. Sangen handler om julestemningen i ei bygd på landet. Det er frost, og kaldt, men det
står en kirke der. Sangen har blitt allemannseie i løpet av denne siste generasjonen.
Det er noe naivt med jul. Når man tar bort jaget og de kommersielle overtonene. Julekrybbene
med Maria, Josef, dukker, halm, engler, lam, og vise menn. Og hyrder. Eller julespillene der
barnekor gir til beste varierende grad av musikalitet, men de kan tekstene.
«Jag vill tro att han föddes..» Jesus ble ikke født 25. desember. Kirken grep midtvintersblotet
eller solgudens feiring nettopp den datoen, fylte det med et religiøst innhold, som passet med
kirkeåret, og Jesus som verdens lys. Vi ble troende, eller tvilende agnostikere, i vår naivitet. Da
hadde det gått over 300 år siden vår tidsregning begynte.
Men de evige spørsmålene er de samme. Hvem er jeg, hva er meningen med livet, med oss?
Det ondes problem, nå tydeligere enn på årtier. Hvor kommer ondskapen fra?
Er julen noe av redningen? Et halmstrå vi griper til, et tegn på et godt felleskap tross alt.

God jul og et godt nytt år.